I dag kjenner jeg at våren kommer, selv om det er bitende kaldt. Tok med Bittelille og fotoapparatet for å hente Baluba i barnehagen. Baluba sykla hjem. Vi tok en liten omvei, og fant noen hvitveis. Batteriet på kameraet var så slappt at jeg ikke fikk live-bilder på skjermen, og motivene ble ikke helt som planlagt. Pga kalde fingre og sliten Baluba gjorde jeg ikke fler forsøk på bildene.
Hvitveisa er sannelig ikke skvetten, den viser nesa si i denne kulden...
Hvitveisa er sannelig ikke skvetten, den viser nesa si i denne kulden...
Noe av det som facinerer meg mest med våren er peonenes røde skudd. De vitner om så mye energi og livsvilje at man kan bli rent andektig.
Skiene får vel settes inn for sesongen, tenker jeg.
Dette bildet er av Baluba i går, i ny kaningenser (med alt for stor halsåpning). Hun gjør seg til for fotografen, og Storebror passerte akkurat i det knipsende øyeblikk. Man kan alltids ta nye bilder og nye bilder helt til man blir fornøyd, men det er begrenset hvor lenge og hvor stor vilje det er til å posere samtidig med barne tv.