Når butikkalarmen går...

Altså... Vi er så heldige å arve klær fra mange forskjellige steder, det er helt supert. Dette fører til at huset er fullt av klær, og at det sjelden kjøpes noe nytt. Også helt supert. I dag var jeg på bytur, og på en liten runde alene med Olleditten, ble jeg stående utenfor en av disse kjedebutikkene og snakke med ei venninne. 4-åringer synes ikke det er så morsomt, og for seg som hun er, gikk hun inn på butikken og fant faktisk barneavdelingen. Og hvordan vet jeg det? Jo - hun kom ut med en tunika hun hadde funnet. og hva skjer når man går ut av en klesbutikk med klær som ikke er kjøpt? Det piper! Hehe, dette ble rimelig udramatisk. Betjeningen så hva som skjedde, og jeg og Olleditten gikk for å henge på plass tunikaen. Det som var så fint med denne var at den hadde en applikert mus på seg. Rever som vi er, tk vi liksågodt et bilde av musa, og ble enige om at vi skulle hjem og trylle litt. Tunikaen var ikke dyr, så jeg kunne jo ha kjøpt den, men kom så på mengden klær som er hjemme...

Da Olleditten skulle legge seg, fant vi fram denne genseren som nylig kom i arvepose fra naboen. Fin genser som ser ut til å være lite brukt - men også perfekt for trylling. Fasongen var perfekt, ettersom tryllinga skulle foregå i stumme stoffer (stoffer uten særlig strech i.)

Og så, etter noen timer med penn, papir, saks, strykejern og symaskin, samt nål og broderigarn, så er en helt hvit genser tryllet om til en musegenser.

Håper Olleditten er fornøyd med tryllinga når hun våkner i morgen. Koselig arbeid dette. Men det tar litt tid...

Vi har forresten fått tilbake finværet her i trøndelag, og jeg er i ferd med å få tilbake formen. Så de to siste dagene har jeg dratt med familien på bærtur. Familien plukker bær og jeg plukker kantarell. Til nå har jeg to fulle kurver. Noe tørkes og noe forvelles. Her er fra turen i går, den inkluderte bål og pølser og utsikt over Fossemvatnet, Reinsvatnet og Beitstadfjorden. Fine skogen vår!

I går kveld var jeg martnashjelpenke. Kvelden (og til dels natta) ble brukt til hekling. Og etter intens innsats er jeg nå ferdig med alle de minste (50) og de nest minste (46) lappene til Babette-teppet mitt. Nå mangler jeg faktisk bare 12 lapper, og kan begynne å fundere på hvilken farge jeg skal bruke til å hekle sammen lappene. Forslag tas imot med takk! Garnet jeg bruker er forresten Tynn Alpakka fra DSA. Og apropos tynn Alpakka. I går ble det visst med åtte nye nøster av typen hjem, samt et oppskriftshefte... Så får vi se da... Men jeg har egentlig litt for mye som bør gjøres ferdig før jeg spretter de nye nøstene.

Veskesesong

Nytt skoleår, nye muligheter. Midten på august markerer et skille for mange av oss - hvert eneste år, enten vi er lærer eller elev, eller student. Kansjke for mange andre også, f.eks for foreldre.

Nytt skoleår skal markeres med nytt pågangsmot, og jeg er ganske sikker på at det ikke er bare jeg som tenker at "I år skal jeg ikke gå i de samme fellene som i fjor...". Ny frisk er fint å understreke med innkjøp av noe nytt til anledningen, ikke sant? F. eks nye bærenett til alle de nye bøkene. Jeg har de siste dagene sydd fire kule bærenett for salg. Den oransje er allerede solgt... Du finner dem enten på Epla-butikken in, eller på facebookprofilen min.

Denne gangen har bærenettene to innvendige lommer, en glidelåslomme og en mobillomme. En annen ting er at disse fire er sydd av ubrukte stoffer. Jeg har ikke kastet gjenbruk på båten, men ytterstoffene skrek etter rødt - og da hadde jeg det perfekte stoffet i hylla. Jeg har forresten arvet det fra en eller annen en eller annen gang ;)

Jeg har ikke tall på hvor mange slike jeg har sydd, men det begynner å bli noen. Såpass mange at jeg nesten kan gjøre det i blinde. Nå har symaskinene mine stårr rimelig stille siden bunadsprosjektene startet for to år siden, så da er det veldig greit å gå løs på slike prosjekter som man kan ut og inn. Har du lyst til å prøve å sy slike bærenett selv? Da kan du jo ta en titt på "How-to'en" som jeg lagde for snart tre år siden. Jeg tror kanskje den har vært til nytte for en del - i allefall ut fra tilbakemeldinger og antall treff på akkurat den sida ;)

Siden jeg kom hjem fra Danmark for 1,5 uke siden har jeg vært over middels forkjøla... Kjipt. men i skrivende stund så kjennes det faktisk ut som det er i ferd med å slippe taket. Så nå skal jeg krype til sengs, med boka mi, og satse på å være mye friskere i morgen tidlig!

Putekrig

Juli har vært putemåned her i huset. Noe av grunnen til det var den omtalte konkurransen på Visyr.no, men også fordi det lenge har vært planer om å lage puter, blant annet til den nye hytta. Tidligere er det også presentert tre strikkede puter.

Nå er konkurransen på Visyr avsluttet, og putene kan presenteres her i bloggen.

Den første er sydd av et arvet ullteppe - planen er å lage flere lignende.

Fiskene er laget av filt som allerede fantes i lageret, og fastsydd (for hånd) med ullgarn som var til overs etter broderingen av bunaden min (for 25 år siden - snakk om å ta vare på alt mulig!).

Litt pynt på baksiden også, frihåndsbroderte fisker. Her er det kjedesting som gjelder.

Glidelåssømmen er også skjult med kjedesting. Litt over middels nerdete?

Pute nr to er laget av bena på en godt brukt doneribukse. Resten av buksa har blitt til shorts til Sprellemann.

Hjertene, av filt fra lageret, er dekorert med frihåndsbrodering. Det lilla hjertet fant jeg mønster til på nett. (Og innimellom plasserer blogger bildene mine etter eget forgodtbefinnende.)

Lys rosa hjerte, her er det "folk art" og "bird" som er utgangspunkt. Har sansen for slike fugler. Tror de kan komme til å bli tema på noen fler av ullputene også.

Rødt hjerte. "Doodle stiching" og "heart", og vips - inspirasjon...

Og her er det bunadsskjortebrodereren som har fått komme til uttrykk. Rosa hjerte er fylt med fire typer grunnsøm. Grunnsøm er egentlig ganske kult. På herreskjorta er det en type grunnsøm. Hvis jeg etter hvert kommer til å sy meg en ny Nord-Trønderbunad, så er det en viss sannsynlighet for at jeg kanskje kan komme borti opptil fler typer grunnsøm...

Baksiden har fått noen små søte hjerter også. I utgangspunktet er denne puta tiltenkt jenterommet på nyhytta.

Som noen har fått med seg, så foregår det oppussing av camingvogn her. Hele vogna har nå fått et strøk med grunning, så nå gjelder det bare å jage ut noen for å male skikkelig maling også. Selv om vogna er lita, er det mange madrasser som skal ha nytt trekk. Hele 11 stk. I skrivende stund har det kommet nytt trekk på 6 av dem. Har vist bilde av innkjøpte stoffer tidligere, og har etter første bestilling handlet mer på Stoff og Stil.

Da Olava blogget denne puten, greide jeg ikke la være å bli inspirert. Jeg broderte fire stjerner og sydde pute etter beste evne. Puta er vist fram på de to madrassene som til da hadde fått nytt trekk. Under puta ligger fargeprøvene som vogna skal males i. Kan kanskje bli vel mye rødt, hvitt og blått? Hva tror dere om å bryte det hele med noen syrliggrønne detaljer her og der?

Lappene er sydd på med rettsøm. Mulig det kan rakne etter hvert... Skulle ha skråklippet dette stoffet...

Alle tre putene jeg har sydd lukkes med glidelås bak.

Men det er ikke bare jeg som har sydd puter. I tillegg til de jeg viste i går,  og Runas hjelpeaksjon (som forøvrig ga 700 kr til Unicef), har Baluba og Sprellemann deltatt i konkurransen på Visyr.

Dette er Balubas finalepute. denne har hun brukt mye tid på. Klippet opp remser i to stoffer som hun fant i mammas lager, og sydd sammen. En kunst å få sømmene rette. Videre pyntet hun med et kvadrat av en storesgardin (finnes ca 1 km med stores i lageret her i huset), som er festet med kroklisse og pyntet med hjerte.

Baksiden har konvoluttåpning. Genialt for unge putesyere.

Sprellemanns bidrag til putekrigen. Først en pute sydd av et ubrukt stoff som jeg har arvet fra en eller annen. Dekoren er selvkomponert.

Strålende fornøyd med egen innsats.

Den andre puta er nok en hyllest til sommeren. Sprellemann fant en gammel rosa (og delvis veldig solbleket) gardin i mammas lager. Isen er applikert av filt, og slikkemunnen er et påsydd strykemerke.

Også Sprellemann syr konvoluttåpning på putene sine.

Og det var putegalskapen for denne gang. Nå er jeg i ferd med å klippe ut nye vesker her.

4 år er helt sjef!

I dag er det fire år siden vi fikk den lille Olleditten vår. Dette lille fantastiske vesenet, som allerede har rukket å bli 106 cm lang. Et fyrverkeri av en prinsesse og sjørøver i en og samme person. Tydelig preget å ha et hus fullt av foreldre og søsken (les: tjenere) som kan gjøre livet mer behagelig for henne, men også som gir henne noe å strekke seg etter. Ganske stor forskjell på denne fireåringen og den vi hadde for 12 år og 6 dager siden. (Jepp, på mandag ble Storebror 16 år!) Og selvfølgelig svært stor forskjell på oppveksten deres i disse fire første årene også.

Dagens fireåring har eid dagen fra morgen til kveld. Litt beskjeden da slekta kom i selskap (18 gjester pluss oss sju i huset), men det gikk over det også.

Fra gavebordet kan det blant annet meldes en tunika/kjole kjøpt på Epla fra Milla Myk. Senere i selskapet ble den erstattet av Hello Kitty-outfiten som kom i gave fra fetter, tante og onkel på Elverum... Men ikke minst to puter.

Den første fra Storesøster Baluba, sydd av et stoff fra mammas hylle, dekorert med kroklissehjerte og liten prinsesse.

Konvoluttåpning bak, stoffet innkjøpt for anledningen.

Den andre fra Storesøster Sprellemann. Elefantstoffet kjøpte Sprellemann på ferietur i Danmark i fjor, med planer om å sy skjørt til lillesøster. Hello Kitty er klippet ut fra en t-skjorte som Olleditten fikk da vi var i Tyrkia for to år siden (på bursdagen sin). T-skjorta var av dårlig kvalitet, og gikk ikke en gang over hodet - så den har aldri vært brukt, men HK er fin på puta.

Samme type bakstykke og lukking som den andre puta.

Nå er fireåringen vel i seng, fornøyd og lykkelig med dagen. Hun eide den helt fra gaveåpninga på senga i morges.

Runa trenger litt hjelp til å hjelpe

Vi er så små, så små i denne verden, og innimellom blir jeg overveldet av alt som ikke er som det bør være, sammen med en følelse av å kunne gjøre så lite. Men hvis alle sammen bare gjør litt, for noe kan vi vel alltids gjøre, så må det vel hjelpe?

Sultkatastrofen på Afrikas Horn er en situasjon som er så voldsom at det ikke kan beskrives. Heldigvis kan vi gjøre noe. Heldigvis er det organisasjoner som som representerer oss, og som, ved hjelp av våre penger, kan  gjøre en forskjell.

Tiåringer i Norge har generelt det de trenger og vel så det, men det er ikke sikkert de har så mye egenkapital. Derimot har de evnen til å bidra på sin egen måte. Sprellemann sin måte er å bruke noen timer av en feriefredag til å sy to puter. Putene skal auksjoneres bort, og pengene går uavkortet til Unicefs arbeid på Afrikas Horn.

Auksjonen foregår på mamma (min) sin facebookprofil, og er åpen til i morgen, lørdag 6. august kl.20.00. Hvis du ikke er venn med meg på facebook, kan du legge inn bud på e-post til meg (annegretesand (at) hotmail.com). Jeg vil oppdatere kommentarfeltet her med budene etterhvert.

Sprellemann har etter hvert blitt trygg på symaskina, og hun syr putene nesten helt uten hjelp nå.

Stryking er også nødvendig for å få putene fine.

Innerputen (følger ikke med) er på 50x50 cm. Putene lukkes med konvoluttåpning bak.

Den blå puta er dekorert med et rosa hjerte og rosa bånd med prikker.

Den hvite puta har fått et hjerte sydd av rosa kroklisse. Mønsteret er det samme (men mye mindre) som på den blå puta.

Vi synes dette er en fin måte å hjelpe på, og håper at noen vil hjelpe oss å hjelpe.

Det er ikke helt tilfeldig at det er puter Runa har sydd. I løpet av den siste måneden har vi tre største damene her i huset sydd en del puter etter initiativ fra forumet "Vi syr". Her har det vært en sommerkonkurranse, til sammen har vi deltatt med 7 puter her. Nå er det finalerunde på forumet, en vinner (av en smaskin) skal stemmes fram ut fra ti finalister. Jeg og Baluba (Helga) er representert med hver vår pute i finalen, så er du medlem på Vi syr, så kan du gå inn og stemme på puten du liker best.

Sommerkonkurranse

Med en bunad ute av verden, så kan jeg kose meg med andre syprosjekter igjen. Generelt skal jeg være lite hjemme nå i juli, men noen dager blir det, og det er bra. For på nettstedet "Visyr.no" er det en sommerkonkurranse for folk som liker å leke litt med symaskin. Anbefaler alle å ta en titt.

Konkurransen går ut på å sy opptil tre puter, den som til slutt vinner får en symaskin i premie. Denne gangen er det både en voksen og en barneklasse. Så her i huset er vi for tiden tre som syr puter av hjertets lyst.

Jeg har gått med puteplaner lenge, og dette var sparket bak. Her er første forsøk...

Etter noen dager i hemne og Leksvika er det nå klart for noen hjemmedager. De tre største ungene pluss Kjære kommer også tilbake fra Østersumd i dag, så da får vi områdd oss litt til neste utflukt. Forhåpentligvis får jeg også ferdig mitt andre forsøk, her er materialene.

I Leksvika var det forresten bunadscamp, så nå begynner vesten til Kjære å ta form, bare knapphull og knapper, pluss et par smådetaljer som mangler på den nå! Herlig. Buksa har også fått seks knappehull i løpet av siste uke. Over all forventning.

Her er et par sydamer, ivrig opptatt med å lage egne puter.

Putene lages i stor grad av gjenbruksmaterialer forresten, alle sammen ;) Og forresten, som dere ser: Bunadssøm har ikke gjort meg redd for håndsøm. Det er faktisk ganske morsomt. Prøver å finne inspirasjon gjennom det som kalles doodle stiching.

Første galskapsøvelse unnagjort

Og jeg har allerede lært mye...

Jepp - jeg har altså kjøpt meg broderimaskin. En pent brukt Elna 8300. Jeg har såvidt trykket litt på Emma og Albas maskin en gang for lenge siden, men utover det er erfaringen min med slike maskiner lik null. Så her er det snakk om bratt læringskurve gitt.

Første forsøk ble aldeles ikke som planlagt, men underveis fant jeg ut mye hvordan jeg kan få til første forsøk slik jeg egentlig hadde tenkt...

I tillegg fant jeg ut at det er viktig at broderitråden får løpe fritt - hvis ikke kommer undertråden frem (hvite flekker i bokstavene).

Vel, prøvelappen min kom til nytte, 4H-buksa til Rockern fikk en lapp på den ene baklomma. Hehe. Bukseeieren sier i allefall at han er fornøyd. En ting er jeg ganske sikker på, jeg kommer til å ha mye moro med det nye leketøyet mitt! (Når bunadene er ferdige... I allefall tre av knappene fra forrige innlegg er sydd på på feil sted, tror jeg, så Elnaen får nok stå en del alene fremover også...)

Snart bunadssesong...

Og noen kan gå inn i den med ny bunad, andre ikke. Forhåpentligvis hører min bror til den første kategorien.

Buksa begynner nå å ligne på en bukse!

"Gylfen" og lokket har fått sine knappehull (6 stk) og knapper (5 stk).

Kneslissen har fått påmarkert knappehullene sine, til sammen 6 stk. Linninga er påsydd og venter bare på at noen skl sy fast spenna (men det får vente til at knappehullene er sydd).

Buksa har fått sydd i foret sitt (for hånd, selvfølgelig), med unntak av nederst ved knærne, her er det nødvendig med profesjonell veiledning for å få det fint i knaåpningen. (Det er ikke så skjevt som det ser ut til på bildet, altså...) Det mangler også 6 knapper til bukseseler (venter på et mål...) og skinnsnor bakerst (venter på at bukseseleknapper er sydd i). Men kjære bror: Det ser lyst ut for buksa også!

Her går det unna!

Bare ikke så fort...

I august(!) ga jeg bort et gavekort på en veske for badetøy (av den grunn at jeg ikke rakk å sy ferdig en til den gjeldende anledning). Sammen med mottaker ble jeg raskt enig om fasong på veska (big shopper fra Stoff og Stil). Så har jeg tenkt og tenkt på hva slags stoff jeg skulle bruke da. Det tok ganske lang tid før jeg fant ut at dette stoffet ble det riktige. Men så snart det ble klart, ble også mottakeren enig  også.

Inni hadde jeg egentlig planlagt å bruke voksduk fra Stoff og Stil, men etter å ha sydd to slike vesker, og slitt mye med det, av slik voksduk, skrinla jeg det prosjektet. Dermed måtte det kjøpes inn ny voksduk, fant denne fine og veldig håndterlige på Princess. Så da var det bare å sy! Det gikk jo fort unna. Hehe. Veldig fornøyd med resultatet, faktisk. Altså, her gikk det med ny voksduk, men i forhold til marsutfordringen, så var den ikke ny, for den ble innkjøpt i februar. I forhold til nyttårsforsettet så holder det også, har noen kroner å gå på etter salg av et par bærenett. Skråbåndet er fra eget lager.

Nå gjenstår og sy en pose til badedrakten, så ikke alt annet i veska blir gjennomvått.

Bortsett fra det så bedriver jeg minst mulig for tiden, for å skaffe et lite energilager... Men jeg leser, og etter en ny runde med noen Agatha Christie-bøker, fant jeg fram en bok jeg fikk i julegave, Jentene fra Riyadh, av Rajaa Alsanea.

Boka passer utrolig godt i disse 8. mars-tider. Synes det er vanskelig å beskrive boka. Men jeg gleder meg til å lese videre hver gang anledningen byr seg. Blir veldig fasinert av Saudi-Arabia, men kjenner jeg er usikker på om dette kan være sant. Selv om jeg egentlig tror det. Må innrømme at jeg vet veldig lite om livet i arabiske land, og ser at en del av mine fordommer blir utfordret. Jeg har sett for meg at høyt utdannede kvinner ikke kan være undertrykte, men du store verden hvor feil jeg tar.

Boka er godt skrevet, hadde det vært svart og svart og svart, hadde jeg ikke sett råd for å lese den. Men det er ikke svart, og kanskje er det derfor jeg kjenner meg så usikker på om det virkelig kan være sånn?

Synes det siste avsnittet jeg leste i kveld er ganske betegnende for mye av det boka handler om: "Matti, som kom fra et fritt land, mente at kjærlighet var noe helt enestående og mirakuløst. Dette hadde hun selv trodd da hun var liten, før hun forlot Amerika for å bosette seg i hjemlandet, der kjærlighet ble behandlet som en utenlandsk vits man kunne le av en stund før høyere instanser satte en stopper for den."

Herlighet - det er mye jeg ikke vet om den verden jeg lever i. Og fyttigrisen, jeg er vanvittig heldig som er født i Norge!!!