17. mai er for oss en artig dag med russ, tog, musikk, flagg og godteri. Det er en dag der både unge og voksne koser seg.
I dag feirer vi grunnloven fra 1814. Den sier blant annet at vi som bor i Norge har ytringsfrihet. Det vil si at vi har rett til å si hva vi vil, så vi kan ha med hva vi vil i talen vår.
Vi skal ikke holde en tale der vi repeterer mange historiske fakta som dere som er voksne har hørt mange ganger før eller snakke om ting som dere som er unger ikke forstår eller ikke har interesse av å høre på.
Å skrive en 17. mai-tale er ikke så enkelt, og vi har ikke akkurat mast om å få skrive talen. men her har det blitt en tradisjon at det er 6. klassingene som skal holde tale. Så nå er det vår tur.
Det er vel mest vanlig at det er voksne som holder 17.-mai-talene, men 17. mai har lenge vært en dag for ungene. Det første barnetoget gikk i 1869. Altså for 140 år siden.
Selv om noen av oss synes det at nasjonaldagersfeiring med militærparader virker kult, synes vi at barnetog er en mer fredelig dag å feire nasjonaldagen på.
Vi håper at folk i alle land kan feire nasjonaldagen sin uten krig.
Før vi avslutter roper vi 3 ganger hurra!
HURRA
HURRA
HURRA
En tvers igjennom ærlig 17. mai-tale, ikke sant?
Dagen har gått i 100 for familien, kan nevne sånn kort: Tre barn i korps (som har gått i tre tog), foreldre i arrangementskomite på skolen samt middagsservering til hyggelige gjester. Ble ikke så mye tid til å ta fram kamera underveis, men på byen, før, under og etter borgertoget ble Olleditten knipset litt på sine utforskerturer.
Vel hjemme etter nevnte borgertog fikk vi samlet gjengen og foreviget dem i allefall.
Og Olleditten kan slå riktig hard på skarptromma til Rockern om hun får lov!
Sofa nå, fremdeles strålende vær, samt vurderinger om jeg burde reflektere over ord som fred, ytringsfrihet, velferd... Men nei, det får bli en annen dag.
