Å kalle Byafjellet et fjell er nok etter mitt skjønn å overdrive. Fra skistadion på 100 moh, går det løyper opp og ned stprt sett mellom 200 og 300 moh... Men det er to fordeler med dette stedet: Det er en kort kjøretur dit, 17 min hjemmefra, ca, og, ikke minst: Flotte skiløyper! Og det er bra nå når snøen er i ferd met å råtne utenfor løypene.
Mens vi andre studerte løypekartet, så Olleditten sitt snitt til å rømme fra pulken. Men hun gikk villig med på å sitte i den igjen. Like etterpå sovnet hun godt.
Det at Byafjellet nok ikke er et skikkelig fjell, gjorde at vi fikk ha det nesten for oss selv i dag. Og faktisk, det er min aller første tur på ski her oppe!
Her har vi en liten rast i en gapahuk langs løypa, hittil hadde vi gått veldig mye oppover (og mer skulle det bli...)
Etter åtte km kom vi til Skihytta, etter et par km nedover og nedover og nedover. Vel fremme her, våknet Olleditten igjen, i strålende humør. Rast nr to tok vi her. Herifra var det sju km tilbake til stadion. Til sammen fikk vi en fin tur på 15 km, i strålende sol.
Vel hjemme var det litt å ta tak i, det vises både i og utenfor huset at det foregår snekker- og murerarbeid... Olleditten tok ansvar og lagde kakao til sin mor... Men ingen hadde egentlig lyst til å smake. Deilige klissklass!!
