Men boka har jo helt klart noe ved seg altså, og man sitter igjen med noen nye betraktninger om livet. Og jeg tror det er sant som det er sagt: Vi har kanskje generelt for store forventninger til livet vårt, lykken, bragdene våre osv. Kanskje vi blir lykkeligere hvis vi skrur ned våre forventninger noen hakk? Og kanskje trenger vi ikke reise til en øde øy for å se hvor bra hverdagslivet vårt faktisk er? Joda. Noen spor satte boka denne gangen, også, men nei... Det blir lenge til neste gang jeg blir med på ekspedisjonen til guttene.
Og nå lurer jeg veldig på hva jeg skal lese nå. Kanskje jeg må finne fram favorittboka mi igjen?