Søndagen brukte vi til å installere oss, spise litt lunsj og sove litt (tar på å opp i ukristelig tid). Like før solnedgang tok vi en ny runde i Hyde Park, før det ble pizzamiddag.
På mandag sto Natural History- og Science Museum på planen. Sistnevnte museum har vi vært på opptil flere ganger begge to, mens det er bare undertegnede som har vært på NHM. Dette var dermed førstevalget - og for et museum. Jeg vil også være naturfags- og geografilærer i London. For en ressurs i undervisningssammenheng! Misunnelig så det holder!
Nærmeste undergrunnstasjon til hotellet har en trapp på 123 trinn. Strengt tatt skal vel den brukes ved nødsituasjoner, men når alternativet opp og ned er en heis som man som oftest må vente på, så er det enklere å ta trappa for utålmodige trøndere.
Mandagskveld var det klart for musical. We Will Rock You på Dominion Theatre. En fantastisk opplevelse som virkelig anbefales. Selv om jeg har sett den en gang før, så var ikke opplevelsen noe mindre storslagen. Er man ikke Queenfan fra før, så må man bli det etter en slik forestilling, altså.
Tirsdag hadde vi avtale om besøk på Madame Tussauds. Jeg hadde absolutt ingen forventninger til dette besøket (på tross av at dette var mitt 4. Londonbesøk, har jeg ikke vært i vokskabinettet før). Kort oppsummert: En time i kø, dyrt å gå inn, køgåing gjennom hele kabinettet. Konklusjon: Hit trenger vi ikke tilbake med det første. Et skikkelig masete sted, rett og slett.
Møtte denne karen da, er jo en liten fan av han.
Mens Storebror møtte en litt mindre hyggelig fyr. I tillegg møtte vi to helter allerede i køen, de kan dere se i forrige innlegg.
Da vi endelig kom oss ut av vokskabinettet (måtte nesten argumentere oss ut...) var det klart for et besøk på Kings Cross Station og plattform 9 3/4... Kom ikke helt frem, og ikke tnekte vi på å kjøpe billett til Galtvort for å komme oss forbi billettkontrollen heller. I stedet ble det lunsj på St. Pancras (ikke Pancreas - bukspyttkjertel, som jeg lenge har trodd) International. Vel plassert på Pret a Manger kom denne doningen seilende opp - ikke Pacific Blue, men London Yellow? En sykkelambulanse. Ambulansesjåføren satte seg også ned for lunsj ;)
Mor fikk mast seg en tur til Waterloo og et besøk på I Knit. Det var en hyggelig opplevelse. Litt arn ble det da med, halvparten skal gis bort ved en anledning...
Reisefølget mitt er litt over middels interessert i Londons Undergrunnsystem, og da det dukket opp en butikk som hadde et godt utvalg i Undergrunnsstæsj i nærheten av I Knit, var mors garndille fort unnskyldt. Det ble med blant annet et pusslespill fra den butikken, der kunne vi lese hvor vi kunne finne Londons dypeste stasjon. Storebror fikk dra dit alene, mens mor undersøkte Camden.
Konklusjonen var at dette var så spennende at Storebror også måtte bli med. Pga. regnvær og litt slitne bygdeben på Londonasfalt, ble ikke besøket så langvarig. Men Camden Market fortjener en dag eller to ved en senere anledning altså!
Undergrunnens lengste rulletrapp befinner seg på Angel stasjon. Vi testet den både opp og ned ;)
Tirsdag kveld var det felles middag på Yo! Sushi med gode venner. En morsom opplevelse. Trøtte og slitne ble det en lang natts søvn, så lang at vi onsdag morgen bortimot ble for sen til frokost på hotellet. Ettersom den ikke var inkludert i prisen likevel, gidda vi ikke stresse, og gikk på Starbucks på det lokale kjøpesenteret (Whiteleys).
Onsdag ble brukt til tradisjonell shopping, avsluttet med mexicansk middag. Slitne trøndere skulle snart hjem, og godt var det. Mor svarte kjekt "no thanks" da hun trodde servitøren spurte om hun ville ha kvittering... Da samme servitør så litt overrasket ut over svaret, måtte mor finne ut hva hun egentlig hadde spurt om... Eh joda, spørsmålet var om maten var god... Ikke rart servitøren stusset på svaret, da alle fat var så godt som snauet...
Siste bilde: En av takkuplene på Whitley Shopping Centre i Bayswater.
Tusen takk for en finfin tur. Flott reisefølge som ikke har noe problem med å kommunisere i London! Håper det ikke er alt for lenge til jeg kan besøke denne byen igjen!
