søndag 31. juli 2011

Vår beste tid er nå

En kontrastfylt uke dette.

Fredag ettermiddag reiste jeg sammen med i overkant av 100 (andre) ungdommer til Viborg i Danmark. Målet var Nordisk 4H-leir, for ungdommer mellom 14 og 25 år. Bussturen var fylt med glede og forventning, men ikke minst forferdelse og sjokk ettersom nyhetene ble oppdatert utover natta. Ord blir fattige i en slik stund.

Jeg tror jeg best kan uttrykke mine følelser med Erik Byes tekt, "Vår beste dag":

Kom og lytt til lyset når det gryr av dag
Solen løfter sin trompet mot munnen.
Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag;
Denne dag kan bli vår beste dag!
Stien som vi gikk i går er like ny,
Hemmelig som ved vårt første morgengry;
Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre
Dagen i dag – den kan bli vår beste dag.

Kom og lytt til dypet når vi ror mot dag,
Hør, maneten stemmer sine strenger.
Løfterik er tonen i et fiskevak,
Denne dag kan bli vår beste dag!
Fjorden vår er like ny og blå og blank,
Blikket ditt er fritt og ryggen like rank,
Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre
Dagen i dag – den kan bli vår beste dag.

Kjære lytt til mørke når vår dag er gått,
Natten nynner over fjerne åser.
Mangt har dagen skjenket oss av stort og smått,
Mer, kan hende, enn vi har forstått,
Månen over tun og tak er like ny,
Men tier stille om vårt neste morgengry.
Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre
Dagen i morgen skal bli vår beste dag.



Morgengry over Storebæltbroen en uke etter de grufulle hendelsene. I bussen foran og i bussen bildet er tatt fra sitter i overkant av 100 ungdommer. Ungdommer jeg er utrolig stolt over å få kjenne, ungdommer som er fantastiske representanter for samhold, optimisme, positivitet, kreativitet og det å ta vare på hverandre. 100 ungdommer på vei mot neste dag.  

I Viborg har vi hatt en utrolig bra uke. På tross av det som har skjedd må vi videre. De døde skal ikke ha levd forgjeves.

Solnedgang over tusen ungdommer som står sammen for å sette verdensrekord vitner om samhold og styrke. 22. juli må bli en dag som gjorde oss alle sterkere, som gjør samholdet større, på tross av alle forskjeller!



TO MAKE THE BEST BETTER, WE HAVE TO STAY TOGETHER
USE YOUR HANDS AND YOUR HEAD FOR YOUR HEART AND YOUR HEALTH!

fredag 22. juli 2011

Produksjonsmodus

Huset er fullt av prosjekter og fullt av saker og ting som kan bli til prosjekter. I dag fikk jeg ideen om et års permisjon fra jobb for å kunne produsere opp noe av det som er produserbart. Men med ny hytte på trappene kan vel det bli vel mye smalhans. Kan man søke om borgerlønn eller noe for et slikt prosjekt, tro?

I tillegg kan det se ut som det stadig kommer inn nye saker som også kan karakteriseres som råstoff for produksjon (Ja, jeg vet - nyttårsforsettet har sprukket så det holder!!!)

Heldigvis er det saker og ting som blir ferdige. Tre puter (den ene er blogget før, men har blitt tovet litt etter det) strikket i Vamsegarn og lett tovet, har sett dagens lys. Alle tre skal flytte inn i nyhytte.


Og så er det jo sånn at gale damer ikke bare syr en bunad, neida, de slår liksågodt til med to. Og når gale damers nesten like gale venninne MÅ ha ferdig sin bunad i løpet av juli, ja så samsyr man litt, og slikt blir det framgang på gale damers menns bunader også! Vesten til Kjære har i dag fått på plass alle sine sju knappehull.  

Litt innsats i uka før Bulgaria førte til at det eneste som gjenstår på vesten nå er å sy i knappene, sy to små hemper bak og to små fester på slagene. Nesten ingen ting, altså!

onsdag 20. juli 2011

Vinnerlykke, pengebruk og lesing

For en tid tilbake var jeg så superheldig å vinne i en blogg-give-away hos Sam og Sofie. Denne selvvalgte dressen fra Småfolk kom så i posten litt etterpå. Herlig plagg som Olleditten elsker. Jeg også. Fin å grille marshmallows i også.


I Bulgaria var det rom for å bruke litt penger. Slik typisk bulgarsk keramikk vil vel være et klassisk minne om turen. Skålene er tenkt til tacobruk på nyhytta. Eller til andre ting. Blir bra ja. Berget bra i koffertene hjem også.


På en isenkramforretning kom jeg over disse emaljepottene, evt, en smørsmelter og et desilitermål. Definitivt klare for nyhytta disse også. Lurer på om rødt kan bli en gjennomgangsfarge på kjøkkenet, i diverse detaljer. Eller kanskje blir det kreti og pleti som blir temaet? Vi får se.


På fredag skal jeg på ny tur. Da er det nordisk 4H-leir i Viborg i Danmark som gjelder. 18 år siden sist, da var det Lyngen i Troms som var stedet. Busstur opp og ned, og en forventning om rolige dager sammen med ca 100 tenåringer fra Nord-Trøndelag, og tilsammen ca 1500 tenåringer fra Norden (de aller aller fleste fra Norge...), var jeg i dag innom Husfliden og kjøpte 18 nøster Mirasol, noen perler og litt gulltråd. Vi får se hva det kan bli til, men jeg tror (og håper) at prosjektet kan egne seg for buss- og teltliv.


Ble noen nye bøker på bokhandelen også, men de får jeg fortelle om når jeg begynner å få et inntrykk av dem. I det siste har jeg derimot lest litt. Først Helene Uris "Den rettferdige". En selsom bok. Vanvittig trist og tragisk, og egentlig en bok jeg ville lagt fra meg, men jeg synes Helene Uris måte å skrive på er utrolig fengslende, så til tross for en tragisk historie, så er boka utrolig fin.

I vinter leste jeg "Mannen som elsket Yngve" av Tore Renberg, det betyr at man også må lese "Kompani Orheim" av samme forfatter. Denne ble konsumert i Bulgaria. Fantastisk flott oppvekstroman. Har nå prakket den på Kjære også.

Jeg har tenkt at jeg burde lese Per Pettersons "Ut og stjæle hester" i mange år, kanskje nesten siden den kom ut, men det har aldri blitt til. Men etter et tips på en fest her tidlig i sommer, fikk jeg sparket bak som skulle til. Boken ble innkjøpt og har nå funnet sin plass på nattbordet. Våkna plutselig i morges og kom på den første koblingen, og måtte sjekke, jo, Lars og Lars... ;) Hihi. Får vel tro hovedpersonen finner det ut snart også.


Sånn. Da er det definitivt onsdagskveld, og jeg tror det blir Gaylord Focker og co i kveld. Skikkelig dyp film. Og kanskje fortsetter jeg litt på Babette. Hun var med til Bulgaria også, og nå er alle de minste lappene ferdige. Er over halvveis med de som er nest minst også. Men plutselig ble det stopp, da heklekroken min fra Harmony Wood knakk. (Og jeg konkluderte med at dette ble mitt siste innkjøp av slike pinner, både for hekle- og strikkeformål (definitivt ikke overbevist om rundpinnene jeg skaffet meg heller, men kanskje jeg prøver ut det hvis jeg skal kjøpe meg strømpepinner en gang).) Poenget er uansett at Babette vokser, og at jeg herved utfordrer Lise til å se på sin også. Det er fremdeles morsomt!



Kanskje vil Babette like Gaylord?

tirsdag 19. juli 2011

Hvor begynner man?

Når man ikke har blogget på ti dager, og har begått ymse?

Og hvor begynner man når man en uke før avreise Bulgaria oppdager at passet til familiens yngste har gått ut på dato?

Vel, på det første spørsmålet er det mange svar, men ettersom jeg også liker å bla bakover i bloggen selv, så begynner jeg med en liten oppsummering av Bulgariaturen. Og den oppsummeringen starter med svaret på spørsmål nr. 2.

Altså, det manglende passet. Jo, man drar selvfølgelig på politistasjonen og håper på det beste, og selv om den hyggelige damen sier at det nok tar 8-10 dager før passet ligger i postkassen, så tror man jo hva man vil, for tidligere erfaringer har vist at dette tar to-tre dager... Men når avreisedagen er der, og passet ikke har kommet, ja da tar man på nytt turen til politistasjonen. (Og er du i samme situasjon: Husk, du må ha med egne passbilder til nødpass, hvis du ikke vil kjenne at du begynner å bli veldig stresset i forhold til å nå flyet...)
Nødpass er forresten gult.



Familien Glum har en tendens til å alltid havne i et eller annet som gjør at de får det litt hektisk i forhold til avreise. Men vel plassert på Værnes var alt stresset som tryllet bort, og ventetiden ved gaten ble faktisk litt lang og kjedelig...

Men frem kom vi, til Obzor Beach Resort i den lille byen Obzor ca midt på Bulgarias (Svartehavs)kyst. Et svært leilighetskompleks som var 5-6 år gammelt. Komplekset besto av tre store blokker med bade- og barnebasseng "inni" og 4 mindre blokker, med litt mindre bassenger. Skillet til Svartehavet var en stripe med glovarm sandstrand.


De første par dagene var det såpass til bølger i Svartehavet, at det ble flagget gult på stranda, altså en smule begrensninger på svømmeaktiviteten, men fint å bade likevel. Havet roet seg utover uka, og vi tilbragte en del timer i det. Sprellemann fikk også stiftet bekjentskap med en av innbyggerne i Svartehavet en av de siste dagene, en brennmanet. Heldigvis hadde vi med en pakke med smertelindrende brannsalve som gjorde opplevelsen overkommelig.



Ganske fasinerende å observere måten det blir mørkt på lengre ned i Europa. Først er det lyst, så går sola ned, og i løpet av en halv time er det mørkt. Lite skumringstid, gitt. Og ganske morsomt å utforske diverse funksjoner på kameraet også, f.eks "fish-eye effect".


Obzor er en liten by med stort potensiale. Det kan se ut til at det har vært stor optimisme og byggeaktivitet her for 5-10 år siden, mange påbegynte prosjekter vitner om det. Kan nesten se ut som finanskrisa har tatt byen ved nesen. Nå har familien Glum ikke store "syden"-erfaringer, men vi har i allefall noen forventninger, eller kanskje fordommer, til slike turist (evt. charter) -mål. Obzor blir på en måte litt "halvveis". Ikke "uberørt" og eksotisk, men ikke helt "charter" heller.


For enkelhets skyld bestilte vi et opplegg med inkludert frokost og middag. Lunsj holdt vi oss selv. Her er fra første tur inn til sentrum (i overkant av en kilometer fra hotellet), og familien Glums lunsjbestilling. Litt språklige problemer, og rustne 25 +/- år gamle tyskkunnskaper (som nå best kan karakteriseres som tulletysk), gjorde at det ble MYE lunsj.


En fasinerende greie med land litt lengre sør enn Norge, er at de har så mye mer kule insketer og slikt. Planen var egentlgi å ta bilde av denne stilige kuleformen på skjermplanten like før den slår ut i full blomst, men sannelig var det ikke noe stilig rødt og svart oppi den også!


Og på vei hjem fra sentrum en kveld, møtte jeg på denne gresshoppen. Vanvittig mye lyd disse små greiene kan lage altså (selv om de nok er flere om det...)


En kveld kjøpte vi oss middag ute i sentrum, utrolig god mat, selv om restauranten nok hadde litt å gå på i forhold til å servere maten samtidig til alle rundt samme bord... Lille prinsessen var rimelig trøtt utover kvelden, og aktivitetsnivået øker omvendt proporsjonalt med trøttheten. Men søt da. (Skjørtet rakk jeg forresten å kjøpe mens vi ventet på passbildene fra et av de første avsnittene i dette innlegget.)


Melkehvite trøndere trengte litt pause fra sola innimellom, så en ettermiddag (etter at Sprellemann hadde stiftet bekjentskap med brennmaneten og generelt var lite klar for mer bading den dagen) gikk vi en tur nordover langs stranda. Etter hvert kommer vi til et område som ikke er opparbeidet, hvor høye klipper, som består av leire som ikke har fått ligget lenge nok under jorden til å bli skikkelig skifer, strekker seg bratt oppover. En liten geologi- og biologiekskursjon ;)


Målet var neset her (fotografert med zoom), for å se hva som skjulte seg på den andre siden. Ettersom vi startet litt sent, droppet vi det, kanskje neste gang ;)


Senere samme kveld var mor og far på bytur alene, herlig med store unger som kan ta litt barnevaktoppdrag.


I Obzor var det to tivoli (usikker på hvor permanent de var her). Det ene lå ved det som tydligvis var byens skole, og Olleditten har erklært at hun vil begynne på den skolen! Det andre lå nede ved fotballstadion (og sjøen). Her var vi innom en tur i går ettermiddag, og jentene prøvde noen av karusellene. Mor er ikke helt sikker på om sikkerheten hadde blitt godkjent i Norge. Som campingvogneier derimot, er det alltid interessant å se på andres vogner... Say no more...


Vel. Da har jeg begynt bloggingen. Det kommer nok mer fra de siste ti dagene.

Turen til Bulgaria var fin, bading og bading og bading, og det var målet, så da er alle fornøyde.

Og ang. campingvogn: jeg har sydd trekk på to av madrassene til egen vogn. Og Rockern har begynt å grunne inne i vogna.

lørdag 9. juli 2011

Sommerkonkurranse

Med en bunad ute av verden, så kan jeg kose meg med andre syprosjekter igjen. Generelt skal jeg være lite hjemme nå i juli, men noen dager blir det, og det er bra. For på nettstedet "Visyr.no" er det en sommerkonkurranse for folk som liker å leke litt med symaskin. Anbefaler alle å ta en titt.

Konkurransen går ut på å sy opptil tre puter, den som til slutt vinner får en symaskin i premie. Denne gangen er det både en voksen og en barneklasse. Så her i huset er vi for tiden tre som syr puter av hjertets lyst.

Jeg har gått med puteplaner lenge, og dette var sparket bak. Her er første forsøk...



Etter noen dager i hemne og Leksvika er det nå klart for noen hjemmedager. De tre største ungene pluss Kjære kommer også tilbake fra Østersumd i dag, så da får vi områdd oss litt til neste utflukt. Forhåpentligvis får jeg også ferdig mitt andre forsøk, her er materialene.


I Leksvika var det forresten bunadscamp, så nå begynner vesten til Kjære å ta form, bare knapphull og knapper, pluss et par smådetaljer som mangler på den nå! Herlig. Buksa har også fått seks knappehull i løpet av siste uke. Over all forventning.

Her er et par sydamer, ivrig opptatt med å lage egne puter.




Putene lages i stor grad av gjenbruksmaterialer forresten, alle sammen ;) Og forresten, som dere ser: Bunadssøm har ikke gjort meg redd for håndsøm. Det er faktisk ganske morsomt. Prøver å finne inspirasjon gjennom det som kalles doodle stiching.

fredag 1. juli 2011

Stasplagg klart til bruk


I september 2009 begynte jeg å sy bunad til min kjære bror. Planen var at bunaden skulle være ferdig til 17. mai 2010. Slik gikk det ikke! Det er MYE arbeid med å sy en herrebunad. MYE! Bror fikk tilbud om å få bunaden til 17. mai i år, men han skulle visstnok jobbe den dagen, så da lå bestillingen på å få den til 2. juli. I skrivende stund er det 1. juli, og altså LENGE til 2. juli. (Men med tanke på at bunaden skal bo på Elverum, og at eieren skulle dra herifra i går, så betød 2. juli egentlig 30. juni.)


Nå er i allefal bror (en stolt?) eier av en Nord-Trønderbunad. Jakke, bukse, vest og skjorte er det jeg som har laget, flammabandene er det brors kone som har laget og strømpene (pluss lua) er strikket av brors venninne.

Fyttikatta det er godt å være ferdig. Herlig å se at man faktisk er istand til å sy en bunad. En utrolig lærerik prosess har det vært. Jakke, vest og bukse er ganske godt presentert tidligere. Buksa er vel ikke helt ferdigpresentert, forresten.

Skjorta er det siste som ble ferdig, så denne ble ikke vasket før fotografering og avreise, altså er den krøllete, litt skitten og full av blod, blyantstreker etc. Blod er visst et must på bunadsskjorter i følge guru og kursholder Eva.



Skjorta lukkes med en "skjortsprett", denne festes gjennom to knappehull. Kragene, både på skjorte, vest og jakke, er "stå-krager". Det er kun snippene, med brodering, som skal strykes ned.



Lekkert med brodering på skjortemansjettene også. Og alle de mange hundre franske knutene er utrolig effektfult på kanten her.


Bunaden er flott å se på når jakka er av også (og blir nok enda flottere med vasket og strøket skjorte).


En herrebunad er full av knappehull! Den blå Nord-Trønderbunaden har til sammen 37 stk (et kjapt overslag i hodet tilsier det...) 6 av disse befinner seg på skjorta, fire til mansjettknapper og to i halslinningen til skjortspretten.


Jeg har vist rynkinga på skjorteermene tidligere, både her og her.. Samme type rynking er det mot halslinningene et lite stykke, øverst på skuldrene. (Her akkompagnert av blyantstreker som viser hvor maskinsømmen skal slutte og rynkinga begynne.)


En lekker detalj er rynkinga på toppen av skuldrene, der ermene sys i. Ermene sys i, og skjorta sys sammen i sidene, med det som kalles indresøm. Dette er to paralelle maskinsømmer, hvor den ene blir synlig utenpå plagget. Rynkinga skjer (selvfølgelig) med håndsøm, og sårkanten dekkes over og sys til med håndsøm fra innsiden.


En annen snedig detlaj, ermsplitten kan være et belastet område, så her er det sydd en regels som forsterkning. Samme type regels er sydd i halssplitten. I splitten i sidene er det forsterket med en "lapp", denne er visst ikke avbildet i denne omgang, heller ikke initialene på eieren, som er brodert inn under halsåpningen, vi får se om det kommer noen bilder fra Elverum etter hvert. Eller fra Fluberg, det er der bunaden skal få sin ilddåp i morgen. Får håpen den holder da, at den ikke faller fra hverandre.

Nå er altså bunad nr 1 ferdig, Ferdig, FERDIG!!! (Ok, med unntak av et knappehull på buksa som skal sys på nytt, da dette hullet har en noe lysere trådfarge enn de andre.) Nå kan jeg begynne å tenke på andre ting. For bunad nr to skal ikke være ferdig før 19. mai neste år!