I september 2009 begynte jeg å sy bunad til min kjære bror. Planen var at bunaden skulle være ferdig til 17. mai 2010. Slik gikk det ikke! Det er MYE arbeid med å sy en herrebunad. MYE! Bror fikk tilbud om å få bunaden til 17. mai i år, men han skulle visstnok jobbe den dagen, så da lå bestillingen på å få den til 2. juli. I skrivende stund er det 1. juli, og altså LENGE til 2. juli. (Men med tanke på at bunaden skal bo på Elverum, og at eieren skulle dra herifra i går, så betød 2. juli egentlig 30. juni.)
Nå er i allefal bror (en stolt?) eier av en Nord-Trønderbunad. Jakke, bukse, vest og skjorte er det jeg som har laget, flammabandene er det brors kone som har laget og strømpene (pluss lua) er strikket av brors venninne.
Fyttikatta det er godt å være ferdig. Herlig å se at man faktisk er istand til å sy en bunad. En utrolig lærerik prosess har det vært. Jakke, vest og bukse er ganske godt presentert tidligere. Buksa er vel ikke helt ferdigpresentert, forresten.
Skjorta er det siste som ble ferdig, så denne ble ikke vasket før fotografering og avreise, altså er den krøllete, litt skitten og full av blod, blyantstreker etc. Blod er visst et must på bunadsskjorter i følge guru og kursholder Eva.
Skjorta lukkes med en "skjortsprett", denne festes gjennom to knappehull. Kragene, både på skjorte, vest og jakke, er "stå-krager". Det er kun snippene, med brodering, som skal strykes ned.
Lekkert med brodering på skjortemansjettene også. Og alle de mange hundre franske knutene er utrolig effektfult på kanten her.
Bunaden er flott å se på når jakka er av også (og blir nok enda flottere med vasket og strøket skjorte).
En herrebunad er full av knappehull! Den blå Nord-Trønderbunaden har til sammen 37 stk (et kjapt overslag i hodet tilsier det...) 6 av disse befinner seg på skjorta, fire til mansjettknapper og to i halslinningen til skjortspretten.
Jeg har vist rynkinga på skjorteermene tidligere, både her og her.. Samme type rynking er det mot halslinningene et lite stykke, øverst på skuldrene. (Her akkompagnert av blyantstreker som viser hvor maskinsømmen skal slutte og rynkinga begynne.)
En lekker detalj er rynkinga på toppen av skuldrene, der ermene sys i. Ermene sys i, og skjorta sys sammen i sidene, med det som kalles indresøm. Dette er to paralelle maskinsømmer, hvor den ene blir synlig utenpå plagget. Rynkinga skjer (selvfølgelig) med håndsøm, og sårkanten dekkes over og sys til med håndsøm fra innsiden.
En annen snedig detlaj, ermsplitten kan være et belastet område, så her er det sydd en regels som forsterkning. Samme type regels er sydd i halssplitten. I splitten i sidene er det forsterket med en "lapp", denne er visst ikke avbildet i denne omgang, heller ikke initialene på eieren, som er brodert inn under halsåpningen, vi får se om det kommer noen bilder fra Elverum etter hvert. Eller fra Fluberg, det er der bunaden skal få sin ilddåp i morgen. Får håpen den holder da, at den ikke faller fra hverandre.
Nå er altså bunad nr 1 ferdig, Ferdig, FERDIG!!! (Ok, med unntak av et knappehull på buksa som skal sys på nytt, da dette hullet har en noe lysere trådfarge enn de andre.) Nå kan jeg begynne å tenke på andre ting. For bunad nr to skal ikke være ferdig før 19. mai neste år!
