Og hvor begynner man når man en uke før avreise Bulgaria oppdager at passet til familiens yngste har gått ut på dato?
Vel, på det første spørsmålet er det mange svar, men ettersom jeg også liker å bla bakover i bloggen selv, så begynner jeg med en liten oppsummering av Bulgariaturen. Og den oppsummeringen starter med svaret på spørsmål nr. 2.
Altså, det manglende passet. Jo, man drar selvfølgelig på politistasjonen og håper på det beste, og selv om den hyggelige damen sier at det nok tar 8-10 dager før passet ligger i postkassen, så tror man jo hva man vil, for tidligere erfaringer har vist at dette tar to-tre dager... Men når avreisedagen er der, og passet ikke har kommet, ja da tar man på nytt turen til politistasjonen. (Og er du i samme situasjon: Husk, du må ha med egne passbilder til nødpass, hvis du ikke vil kjenne at du begynner å bli veldig stresset i forhold til å nå flyet...)
Nødpass er forresten gult.
Familien Glum har en tendens til å alltid havne i et eller annet som gjør at de får det litt hektisk i forhold til avreise. Men vel plassert på Værnes var alt stresset som tryllet bort, og ventetiden ved gaten ble faktisk litt lang og kjedelig...
Men frem kom vi, til Obzor Beach Resort i den lille byen Obzor ca midt på Bulgarias (Svartehavs)kyst. Et svært leilighetskompleks som var 5-6 år gammelt. Komplekset besto av tre store blokker med bade- og barnebasseng "inni" og 4 mindre blokker, med litt mindre bassenger. Skillet til Svartehavet var en stripe med glovarm sandstrand.
De første par dagene var det såpass til bølger i Svartehavet, at det ble flagget gult på stranda, altså en smule begrensninger på svømmeaktiviteten, men fint å bade likevel. Havet roet seg utover uka, og vi tilbragte en del timer i det. Sprellemann fikk også stiftet bekjentskap med en av innbyggerne i Svartehavet en av de siste dagene, en brennmanet. Heldigvis hadde vi med en pakke med smertelindrende brannsalve som gjorde opplevelsen overkommelig.
Ganske fasinerende å observere måten det blir mørkt på lengre ned i Europa. Først er det lyst, så går sola ned, og i løpet av en halv time er det mørkt. Lite skumringstid, gitt. Og ganske morsomt å utforske diverse funksjoner på kameraet også, f.eks "fish-eye effect".
Obzor er en liten by med stort potensiale. Det kan se ut til at det har vært stor optimisme og byggeaktivitet her for 5-10 år siden, mange påbegynte prosjekter vitner om det. Kan nesten se ut som finanskrisa har tatt byen ved nesen. Nå har familien Glum ikke store "syden"-erfaringer, men vi har i allefall noen forventninger, eller kanskje fordommer, til slike turist (evt. charter) -mål. Obzor blir på en måte litt "halvveis". Ikke "uberørt" og eksotisk, men ikke helt "charter" heller.
For enkelhets skyld bestilte vi et opplegg med inkludert frokost og middag. Lunsj holdt vi oss selv. Her er fra første tur inn til sentrum (i overkant av en kilometer fra hotellet), og familien Glums lunsjbestilling. Litt språklige problemer, og rustne 25 +/- år gamle tyskkunnskaper (som nå best kan karakteriseres som tulletysk), gjorde at det ble MYE lunsj.
En fasinerende greie med land litt lengre sør enn Norge, er at de har så mye mer kule insketer og slikt. Planen var egentlgi å ta bilde av denne stilige kuleformen på skjermplanten like før den slår ut i full blomst, men sannelig var det ikke noe stilig rødt og svart oppi den også!
Og på vei hjem fra sentrum en kveld, møtte jeg på denne gresshoppen. Vanvittig mye lyd disse små greiene kan lage altså (selv om de nok er flere om det...)
En kveld kjøpte vi oss middag ute i sentrum, utrolig god mat, selv om restauranten nok hadde litt å gå på i forhold til å servere maten samtidig til alle rundt samme bord... Lille prinsessen var rimelig trøtt utover kvelden, og aktivitetsnivået øker omvendt proporsjonalt med trøttheten. Men søt da. (Skjørtet rakk jeg forresten å kjøpe mens vi ventet på passbildene fra et av de første avsnittene i dette innlegget.)
Melkehvite trøndere trengte litt pause fra sola innimellom, så en ettermiddag (etter at Sprellemann hadde stiftet bekjentskap med brennmaneten og generelt var lite klar for mer bading den dagen) gikk vi en tur nordover langs stranda. Etter hvert kommer vi til et område som ikke er opparbeidet, hvor høye klipper, som består av leire som ikke har fått ligget lenge nok under jorden til å bli skikkelig skifer, strekker seg bratt oppover. En liten geologi- og biologiekskursjon ;)
Målet var neset her (fotografert med zoom), for å se hva som skjulte seg på den andre siden. Ettersom vi startet litt sent, droppet vi det, kanskje neste gang ;)
Senere samme kveld var mor og far på bytur alene, herlig med store unger som kan ta litt barnevaktoppdrag.
I Obzor var det to tivoli (usikker på hvor permanent de var her). Det ene lå ved det som tydligvis var byens skole, og Olleditten har erklært at hun vil begynne på den skolen! Det andre lå nede ved fotballstadion (og sjøen). Her var vi innom en tur i går ettermiddag, og jentene prøvde noen av karusellene. Mor er ikke helt sikker på om sikkerheten hadde blitt godkjent i Norge. Som campingvogneier derimot, er det alltid interessant å se på andres vogner... Say no more...
Vel. Da har jeg begynt bloggingen. Det kommer nok mer fra de siste ti dagene.
Turen til Bulgaria var fin, bading og bading og bading, og det var målet, så da er alle fornøyde.
Og ang. campingvogn: jeg har sydd trekk på to av madrassene til egen vogn. Og Rockern har begynt å grunne inne i vogna.
