fredag 31. desember 2010

Ut med det gamle - inn med det nye

Ja sannelig, det tror jeg jeg skal gjøre! I allefall det første. Minst mulig av det andre...
Tok meg en snartur gjennom huset med fotoapparat...








Og dette er visst bare det som er lettest tilgjengelig, i følge kilder er det kanskje 20 esker med diverse i kjeller og på mørkloft... Så her er utgangspunktet for nyttårsforsettet mitt:

I 2011 skal alle gaver lages selv (evt så kan de kjøpes brukt eller av noen andre som lager selv). Det skal heller ikke hangles inn nytt stæsj! Denne siste klausulen har et unntak: Skal det handles noe skal det kun brukes penger fra salg av egne greier. (Noe som betyr at jeg faktisk må lage noen egne greier, for når det kommer til garn, så er nok ikke beholdningen forenelig med å lage større ting, i allefall ikke større ting som noen vil bli sett i/sammen med...)

Avslutter 2010 med å være syk, så da starter jeg vel 2011 på det viset også - men satser på at det går raskt over.

GODT NYTT ÅR alle sammen!

torsdag 30. desember 2010

Symaskinskinskin, symamamamamaskin

Jepp, jeg har en symaskin eller to. Og det er fint. Etter at jeg vant velkomstpremie på forumet http://www.visyr.no/ så har jeg lusket litt rundt der i jula. Og sannelig har ikke det ført til at syinspirasjonen har kommet sigende! Så da julestrømper og hjerter var ferdige kom jeg på at, hmmm, har jeg ikke et og annet prosjekt liggende, kansje...

Og sannelig, det hadde jeg. For lenge siden kjøpte jeg et par Clothkits fra Tante Mie. Nå var det sannelig på tide å se litt på dette - og godt var det. For selv om buksa kan klippes i str 2 eller 4 år, så er nok 4 års-str akkurat passe til min treåring nå.

Her er herligheten.


Tre lommer foran, det er stas.


Og ei lomme bak. Etter at bildet var tatt har jeg også sydd sammen selene i krysset.

Clothkit ar skikkelig morsomt! (Godt jeg har en til liggende ;) ) Syveiledningen var ikke kjempegod, så det var greit å ha sydd litt før, men helt ok, altså.

Nå er det visst enda nærmere 2011, så i morgen er det vel dags for et innlegg med nyttårsforsett.

onsdag 29. desember 2010

Juleferie

Juleferie er en fin ting! Juleferien kan brukes til å lage ferdig ting som ideelt sett skulle vært ferdig til jul... Som for eksempel julegardiner. Heldigvis feirer vi jul frem til 20. dag jul vi, så da får de henge tre uker likevel. Og når de i tillegg ikke har nisser og slikt på seg, ja da kan de faktisk henge helt til påske!

Her i huset har Kjære innført en tradisjon for mange år siden, hver morgen ligger det litt godteri i det som måtte finnes av julestrømper og andre ting som det kan legges godteri i (bare en hver til ungene altså). Jeg tenkte jeg skulle sy julestrømper FØR jul i år, men det ble det ikke tid til. Dette har ført til lite godteri i år, og etter hvert murring i rekkene. I går og i dag fikk jeg endelig satt planen ut i live. Jeg har ikke funnet et ultimat strømpemønster enda, så da fikk ungene tegne hvert sitt, så det er fem forskjellige mønster. Stoffet er en blanding av kalendergave fra Madam Mim i desember, gardinrester og noe lilla fra ahyllene mine. Diverse bånd er innkjøpt til anledningen.

Strømpene tilhører f.v. Sprellemann, Rockern, Baluba, Storebror og Olleditten. Alle er foret med lyst lilla bomullstoff - strømpene altså, ikke ungene.


Stoffstykkene som strømpene ble klippet ut av hadde, og har fremdeles igjen noen rester, godt egnet til julehjerter. Flere er på gang! Disse har fått lys lilla bakside og er fylt med innhold fra en gammel dyne.


Erfaringsmessig blir det best bilder når man fotograferer utendørs, så da var det å komme seg ut i sola litt i dag da. Kaldt på fingrene var det, så jeg slo ikke av fotoapparatet før jeg kom inn - bommet litt på knappen ved første forsøk...


Ser dere at jeg går rundt og funderer på nyttårsforsetter? En riktig god nyttårshelg til alle! (Jepp, 2011 er her snart.)

mandag 27. desember 2010

Hull i tennene...

... eller ikke.
Tre nøster Mirasol fra DSA har blitt til et skjerf. Om det er Karius eller Baktus, nei det vet jeg ikke. Men i allefall inspirert av disse skjerfene som finnes rundt omkring.

Garnet fikk jeg i hemmelig-venngave her i høst, og skjerfet er perfekt. Ikke bare til juletre, men også til hu mor.



Antall prosjekter på pinner krymper saaakte men sikkert!

Og nå driver jeg faktisk og rydder sykroken min også - så kanskje kommer jeg igang med prosjekt "Gjøre-kål-på-litt-av-stofflageret" i løpet av jula...

søndag 26. desember 2010

Avsløringer

Lite aktivitet på bloggen i desember. Det skyldes nok både full rulle på og utenfor jobb, ganske mye som skal skje i desember gitt! På strikkefronten har det skjddd diverse også, men med fare for sniktitting på bloggen, så kunne det jo ikke avsløres.

Tre halser i Silk Mohair fra Sandnes. Pinner nr 5,5, 200 masker og to rett, to vrang. Julegaver til nesten-tenåringsnieser og tenåringsniese. Den tredje ble ferdig på toget opp fra Elverum 22. desember. I Elverum var jeg, Sprellemann og Storebror og besøkte bitte lille fetter/nevø, som var temmelig nøyaktig en mnd gammel. Fryktelig langt mellom Elverum og Norges Midtpunkt når slike små nurk kommer til verden.


Nevøen som straks skal forsvare konge og fedreland trenger å være varm på ørene, så han fikk en Arne & Carlos-lue. Håper den kommer til nytte. Denne ble ferdigstilt på Elverum.


Tre nevøer i litt mindre utgave trenger også varme ører, en Arne & Carlos-lue til hver av dem også.


I kalendergave tidlig i desember fikk jeg mønsterheftet med luer fra ovennevnte karer, sammen med tre nøster garn, Kjære så råd for Space Invaders-lua, så da ble det en slik på han.



Det er det som er ferdigstrikket i desember. Har fremdeles en hel del greier på pinnene, så får vi se hvordan det går med disse prosjektene. Og så blir man jo litt over middels interessert i å strikke til lille nevøknotten etter hvert da... Vi får se.

Sprellemann og Baluba fikk seg symaskin i julegave, så kanskje blir det litt tid til samsøm fremover også? Litt inspirasjon kom sigende da jeg vant 5 mønster fra Minikrea, gitt av Leanne, på syforumet visyr.no, så får vi se hvordan det blir med det...

Har forresten bedrevet litt bunad i desember også, og Brors vest er nesten ferdig. Trenger litt heiagjeng her, så blir den ferdig i 2010 også!!

Ønsker dere alle en fredfylt jul og nyttårshelg.

onsdag 1. desember 2010

Vi nisser, vi nisser teller...

... Tja, f.eks, vi kan telle strikketøy som ligger på et rom (stua, f.eks).

Et skjerf til meg selv. 150 gram Mirasol som jeg fikk i hemmelig venn-gave i høst. Blir mykt og godt!

 En hemmelig julegave, strikkes i Sandnes Silk Mohair.


En genser til Sprellemann - etter planen. Resteprosjekt i Lett Lopi. Oppskrift fra Nøstebarn, og mønster fra Garnstudio.


Skal vi se, vi er vel oppe i tre nå, den fjerde er Mariushoodien til Storebror. Ikke SÅ lenge til jeg skal begynne på mønster nå. Tror forresten det blir Pack man herifra, og ikke helt tradisjonell...


Vi kan også telle dager i desember. I dag er det første (om du ikke visste det), og i min kalenderpakke lå Arne og Carlos sitt luehefte, og tre nøster garn, til han som trenger ny lue. Men jeg har visst rotet bort riktige pinner...


En annen mulighet er å telle adventskalendre. Samme kalendre som i fjor, i forfjor etc...

Olleditten


Baluba


Sprellemann


Rockern


Og Storebror - kom til fem denne gangen også. Liker denne tradisjonen jeg!



Så da har nissene tellet det ene og det andre. Og da får vi telle dager til neste blogginnlegg. Ha finfine adventsdager!

søndag 28. november 2010

Så gjør vi så...

Første søndag i advent. Og huset er ferdig ryddet til jul (HAHAHAHAHA)- men vi gjør et lite forsøk på å unngå fullstendig bombetilstander igjen. I dag har vi harr feiring av Sprellemann 10 år (bursdag sist tirsdag). Det betyr også at det er et halvt år til neste bursdag i heimen. Jegg, alle sju er samlet fra 24. mai til 23. november.

Etter å ha hatt adventsstake til ti kroner fra Rema 1000 i 13 år, ble det invistert i ny adventsstake i fjor. Her er den fylt med julekuleladning 1 (avbildet i forrige innlegg også). Samt adventsvenngaven min fra Madam Mim på Uformelt. Flotte retrostoffer i nydelige farger. passer egentlig godt til både denne årstiden og sommeren, må se om søminspirasjonen (og tida) kommer snikende etter hvert også. Den gjør nok det.



Julekuleladning to ble også ferdig i dag. 7 kuler i rødt, hvitt og rosa. Rødt fra eget lager, hvitt er "arvet" fra snill nabo mens rosa er innkjøpt for anledningen. Til fyll bruker jeg forresten en gammel dyne, som nok har gjort sitt beste som dyne. Ultrasyntetisk, men det bryr ikke kulene seg om. Det knirker som godt gammeldags potetmel.


1. desember nærmer seg visst også, og faktisk er to av årets adventskalendre så og si ferdigpakket. Sammen med rødvin, Vårres Jul og kongerøkelse, så er det mulig at en til blir ferdig i kveld. Håpet er også at det skal bli bitte litt roligere på jobb de kommende ukene... Kanskje får man tid til å sy litt bunad?

søndag 14. november 2010

Blå

Det er vel nå det passer å vise fram litt strikking, kanskje. Strikking er, i allefall i den form jeg bedriver for tiden, en lite kreativ aktivitet. Her handler det om å følge et mønster uten å gjøre så mange vurderinger. En utmerket aktivitet når hodet er fullpakket med alt mulig annet. Det er utrolig godt å kjenne at man faktisk, ved hjelp av garn og pinner, kan lage noe!

Jeg har nå laget ferdig en genser til Olleditten. Mønster er rullegenser fra Nøstebarn. kjenner at dette ikke kommer til å bli en favoritt. Verken rullekanten eller halsløsningen er helt som jeg liker. Genseren er pyntet med et selvportrett av Olleditten, og hun er strålende fornøyd selv. Garnet fikk jeg i hemmelig venn-runde tidlig i høst, og er deilige Supersoft fra Holst garn. Pinner 2,5 og 3.




Jeg har også en julekulestrikkekonkurranse på gang. Har kommet til åtte nå, og ligger bak konkurrenten min, som i skrivende stund har meldt inn 10 kuler. Jeg har brukt restegarn på disse, og har planer om å fortsette med det, men det ser ut til at jeg må kjøpe et nøste hvitt garn, altså. Litt nedtur det, men det får vel gå. Kule kuler, synes jeg.


Lurer også på om jeg egentlig har avsluttet min offisielle stæsjbusting, med inn og utveiing. Ser at jeg har greid å la være å handle alt garnet jeg har hatt lyst på lenge nå, så da får jeg si meg fornøyd. Har også kjøpt ett kg Smart-garn til Mariushoodie til Storebror, og er godt igang med prosjektet. Har passert 200 gram oppstrikket nå.


Og ellers... Joda, tiden flyr. Snart er det adventstid.

Jeg er lærer,

og jeg liker det.

Jeg er utdannet lærer i naturfag, geografi, biologi og samfunnsfag. I tillegg er jeg utdannet montessoripedagog og har tatt hovedfag i naturfagdidaktikk. Jeg har gjennom mange år vært engasjert i, og fått utviklet meg mye som pedagog i fagene jeg kan. Jeg tror faktisk at jeg kan være en riktig god lærer også. Blant annet fordi jeg er superinteressert i fagene jeg underviser i.

Dessverre så er jeg ikke en så god lærer for mine elever som jeg kunne vært, og dette kjenner jeg på hver eneste dag. Jeg er veldig glad i mine elever, alle som en, jeg synes de er noen flotte mennesker, som alle skal behandles med respekt, og som skal få en sjans til å gjøre det aller beste ut av skolegangen sin.

For å ha full stilling med mine fag har jeg dette skoleåret ansvar for faglig tilrettelegging for, og vurdering av 130-140 elever, og vet dere, dette tror jeg sannelig jeg er istand til å klare. Så langt, så godt, ikke sant?

Så kommer vi til men-et.
I tillegg til at jeg skal tilrettelegge og vurdere (og da skal det vurderes med sikte på å hjelpe hver enkelt elev videre i faget) så skal jeg være kontaktlærer. Det er også en fin jobb. Gjennom å være kontaktlærer blir jeg enda bedre kjent med de 15 elevene jeg er kontaktlærer for, og det er et privilegium å få komme disse ungdommene litt tettere innpå livet.

Så hva er problemet da? Jo - mitt viktigste problem er TID! Hver enkelt elev skal ha tilrettelagt opplæring, de skal ha begrunnet vurdering og veiledning. Hvor mange minutter per uke eller måned kan jeg sette av til elevene for at hver enkelt kan veiledes videre? Så skal jeg visstnok ha i allefall tre samtaler med kontaktelevene mine per år, dette er samtaler jeg må være mentalt til stede i, det handlet om elevenes utvikling i skoleløpet sitt, og hvilke mål de har fremover. Jeg skal også ha kontakt med elevenes hjem, det er jo foreldrene som har det overordnede ansvaret. Jeg skal følge opp fravær, orden og atferd til elevene mine, og ikke minst skal jeg vite om hvilke utfordringer, både faglig og sosialt, hver av dem har for så, i samarbeid med de andre lærerne legge best mulig til rette for at disse utfordringene ikke skal bli et hinder for dem. Sammen med en annen kontaktlærer har jeg ansvar for en hel klasse, vi har ansvar for at de skal fungere sammen sosialt og faglig, vi har ansvar for at de skal få dekket læreplanmål på tvers av fag, vi har ansvar for at klassen får alle beskjeder den skal ha. Men jeg har jo ikke bare et hovedansvar for "min" klasse, jeg har jo et medansvar i de andre klassene jeg underviser i - og for min del er det snakk om 4 klasser i tillegg, med informasjon, beskjeder, møter og oppfølging. Og enda har jeg ikke nevnt møter med BUP, barnevern, PPT, spes.ped.rådgivere, fagseksjonsmøter, avdelingsmøter og fellesmøter...

Et annet problem er min kompetanse. Jeg er, som jeg har sagt, lærer.Det er ingen ting i min utdanning som gir meg kompetanse til å veilede elevene med faglige og sosiale utfordringer. Vi kan ønske at alle kommer fra velsmurte kjernefamilier, vi kan ønske at ingen har ADHD, dysleksi, angst og depresjon, asperger, fysiske funksjonshemminger, generelle lærevansker. Men sånn er det ikke. Skal jeg kunne hjelpe disse elevene på best mulig vis, så må jeg kunne noe om alle disse utfordringene. Men, JEG ER LÆRER! Og hva med elever som har alle forutsetninger for å gjøre det bra, men som kjeder seg, fordi jeg som lærer ikke kan gi dem de ekstra utfordringene de trenger?

Isolert sett synes jeg dette ser ganske mye ut, når man i tillegg tar i betraktning at dette er områder jeg må forholde meg til hver dag, ja da kan man kanskje se at multitasking er en helt nødvendig ferdighet i dette yrket. Har jeg satt av noen timer til å vurdere prøver, har jeg ingen garanti for at akkurat disse timene må brukes på en elev som har støtt på en eller annen utfordring i livet sitt akkurat der og da. En annen ting jeg har "glemt", er alt alt jeg gjør skal dokumenteres skriftlig... Et arbeid som både tar tid og som heller ikke er en del av min kompetanse. Jeg skal lære meg å bruke flere forskjellige programmer på data, til kommunikasjon, loggføring, vurdering, registrering, rapportering, varsling... Faglig og fagdidaktisk oppdatering, mer og mer bruk av IKT i opplæringen, når skal jeg få tid til å gjøre dette?

Joda, jeg vet at jeg har komprimert arbeidsår, at mine arbeidsdager er lengre enn i de fleste andre yrker. Og sannelig arbeider jeg disse timene, og tar mine ferier med stolthet - men med en viss bismak, for jeg vet at jeg alltid kunne gjort jobben min så utrolig mye bedre hvis jeg bare hadde hatt litt mer tid, litt mer konsentrert om det jeg faktisk er utdannet til. Jeg vet også at jeg ikke er den eneste læreren som kjenner det sånn, og som konstant går og lurer på om dette er et yrke man kan bli i. Bør jeg søke om noen flere "skitt-la-gå"-hormoner, eller finnes det et håp i det politiske Norge om å gjøre noe slik at jeg i tillegg til å jobbe sent og tidlig, også kan sitte igjen med litt stolthet. Stolhet over å kjenne at i dag har jeg virkelig gjort jobben min! Jeg er så heldig å få jobbe ved en skole hvor det er forståelse for at hverdagen er hektisk, og hvor det legges best mulig til rette for meg, men skolen er også bundet på hender og føtter. Ledelsen jobber minst like mye som meg for å få alle pusslespillbitene til å passe best mulig sammen  - ære være dem for det!

Jeg er lærer, og jeg liker det. Men vet sannelig ikke om jeg vil anbefale noen andre å bli lærer. Ikke med de forutsetninger vi har i dag.

... glemte å nevne at jeg skal bedrive en del timer med undervisning også...

lørdag 30. oktober 2010

Tiddelibom

Ok - det snør ikke, det regner. Men Ole Brum synes det er kaldt. Det kan nok skyldes at han var rimelig skitten, og ble beordret til et morgenbad av mamman sin (Olleditten). Det blir jo en stakkars liten bjørn våt og kald av. Heldigvis ble jeg ferdig med litt varmt tilbehør i dag, så nå går alt så meget bedre.


Jeg fikk en finfin pakke fra Pulverheksa for en tid tilbake, den inneholdt blant annet lekkert superwash-garn fra Hifa. Da jeg så skjerfet til en av Balubas venninner, tenkte jeg at dette må jeg prøve å strikke, så jeg tegnet av mønster etter beste evne. Gjorde en egen variant da jeg kom til at jeg ikke orket å finne ut av den ene rapporten... Skjerfet er strikket på pinner nr 7 (tror jeg), i dobbel Hifa superwash. Har heklet to blomster og sydd på.


Lua er strikket på pinner nr 5, også med dobbel tråd. Duskene er festet med snorer som jeg har fingerflettet (en teknikk som måtte læres for å lage snorer til baksiden av vesten på herrebunadene), og tvinnet sammen. Når Ole Brum har fått varmen tilbake, skal lue og skjerf pakkes inn og legges bort. Planen er at det skal under juletreet, som gave til Baluba. Håper det faller i smak.


Herligheten veier 202 gram, og med det er 1258 gram unnagjort.

onsdag 27. oktober 2010

Bassillbitt

Jepp. Synes julekulene til Arne og Carlos er utrolig sjarmerende. Så i dag fikk jeg julekuleboka. Argument: Her må jeg kunne få gjort kål på mye restegarn? Tror nok det er dyrekulene som i første omgang tiltaler meg mest... Så får vi se da.


Halsen er ferdig. 93 gram garn, så nå har jeg passert 1 kg busted igjen, nærmere bestemt 1056 gram! Det gjelder vel bare å fortsette. Den kan snurres en eller to ganger rundt halsen, men er egentlig akkurat litt for lang eller akkurat litt for kort, men kommer definitivt til å bli brukt!


Jeg har også hatt 6 ferdigstrikkede, umonterte halser liggende. I kveld ble tre av dem sydd sammen, en i voksenstørrelse og to i barnestørrelse, disse er tenkt til gevinster på søndagens håndarbeidsbingo på Gildevangen. Tror dette må være Big Ball fra Scoeller und Stahl, jeg.

tirsdag 26. oktober 2010

Strikkerier

På pinner nr 2,5 har jeg nå gjort kål på 304 gram Dale babyull i bølgeskvulp. Til sammen er jeg opp i 1564 gram busted garn... Men så var det denne smellen i London, og med dobbelregel så er jeg vips tilbake på 964 gram. Det er jo vel lite for en Mariushoodie str. M. Noe må gjøres.


Bølgene har blitt til et babyteppe. Jeg skal jo snart bli tante!!! Og tantebabyer må ha det godt og varmt. Garnet og oppskrift har jeg fått fra de vordende foreldre. Håper det ble som de tenkte.


Mykt og godt er det i allefall. Kjenner nesten babylukta allerede. Teppet var en samstrikke konkurranse med Guiritana. Og faktisk så slo jeg henne på målstreken!


Vel, noe må gjøres med stæsjet, her er første 100 Londongram snart tryllet til en hals. Den blir god den! 200 masker på pinner 3,5. Perfekt. To rette og to vrange. På hver fjerde omgang er det et kast, to vridd rett sammen, to vrang. Akkurat passe med mønster!


Travle tider om dagen også, faktisk. Lurer på når ting skal begynne å roe seg... Noe sier meg at et liv med to voksne i 100% jobb og fem unger fordelt på to skoler og en barnehage og et vell av fritidsaktiviteter ikke tilsier store mengder dødtid. Jeg ønsker meg egentlig litt dødtid, kjenner jeg...

søndag 24. oktober 2010

5 måneder og 11 dager

Har vi vært (nesten) uten snø.
10. mai var det godt med snøfall her. På torsdag (21. oktober) lå det nok en gang bra med snø. Til Balubas store glede. PÅ fredag ble Snoddy bygget og snowbordet ble testet mange ganger.



Og siste rest av sommer ble dekket til.


Snøen er nå så godt som borte, Baluba tar det som en personlig fornærmelse. Skjønner virkelig ikke vitsen med at det kommer snø en dag, som så skal forsvinne neste dag. Snoddy er redusert til to litt store snøballer, og snowboardet er satt inn i garasjen igjen.

På Uformelt dukket det derimot opp en sneisen liten vinterforberedelse i går, en hals som jeg ikke greide la være. Jeg har lagt opp, og er godt igang med en til meg selv, i garnet til høyre her. Manos Silk Blend fra Uruguay. 30 % silke og 70 % merinoull. Så mykt så mykt. Alle disse hespene (300 gram til sammen) ble innkjøpt på I Knit i London. Ser ut som jeg var litt glad i rødt/rosa denne dagen.


En av favorittsyslene i London er bokhandelbesøk. Fikk lagt inn et denne gangen også. Og på vei til kassen så kom jeg sannelig over denne: Kortversjonen av favorittboka mi (En kort historie om nesten alt av Bill Bryson). Kortversjonen, En virkelig kort historie..., er i tillegg illustrert. Passer utmerket for unge nerder ;)


I dag Har jeg vært på nok en dag med bunadskurs. Og har endelig fortrengt frykten for knapphullsøm og for å sy i skjorta. Så nå, bare jeg får gjort unna alt mulig annet, så skal det sys bunad, ja! Første jobbdag etter ferien i morgen, den skal tilbringes på kurs i Trondhei. Myk start med andre ord.

lørdag 23. oktober 2010

London

Storebror ble konfirmert i vår, en av gavene var tur til London (sammen med mor). Høstferien kom, og det var klart for en tur over fjorden. Vi måtte opp lenge før fuglene tenkte på å fise på søndag morgen, og kom oss avgårde i rett tid. Vel fremme i dronningens by fant vi ut at det var mange stengte t-baner, så vi fikk startet dagen med en tur gjennom Hyde Park. En herlig oase midt i en travel by.

Søndagen brukte vi til å installere oss, spise litt lunsj og sove litt (tar på å opp i ukristelig tid). Like før solnedgang tok vi en ny runde i Hyde Park, før det ble pizzamiddag.





På mandag sto Natural History- og Science Museum på planen. Sistnevnte museum har vi vært på opptil flere ganger begge to, mens det er bare undertegnede som har vært på NHM. Dette var dermed førstevalget - og for et museum. Jeg vil også være naturfags- og geografilærer i London. For en ressurs i undervisningssammenheng! Misunnelig så det holder!



Nærmeste undergrunnstasjon til hotellet har en trapp på 123 trinn. Strengt tatt skal vel den brukes ved nødsituasjoner, men når alternativet opp og ned er en heis som man som oftest må vente på, så er det enklere å ta trappa for utålmodige trøndere.


Mandagskveld var det klart for musical. We Will Rock You på Dominion Theatre. En fantastisk opplevelse som virkelig anbefales. Selv om jeg har sett den en gang før, så var ikke opplevelsen noe mindre storslagen. Er man ikke Queenfan fra før, så må man bli det etter en slik forestilling, altså.


Tirsdag hadde vi avtale om besøk på Madame Tussauds. Jeg hadde absolutt ingen forventninger til dette besøket (på tross av at dette var mitt 4. Londonbesøk, har jeg ikke vært i vokskabinettet før). Kort oppsummert: En time i kø, dyrt å gå inn, køgåing gjennom hele kabinettet. Konklusjon: Hit trenger vi ikke tilbake med det første. Et skikkelig masete sted, rett og slett.


Møtte denne karen da, er jo en liten fan av han.


Mens Storebror møtte en litt mindre hyggelig fyr. I tillegg møtte vi to helter allerede i køen, de kan dere se i forrige innlegg.

Da vi endelig kom oss ut av vokskabinettet (måtte nesten argumentere oss ut...) var det klart for et besøk på Kings Cross Station og plattform 9 3/4... Kom ikke helt frem, og ikke tnekte vi på å kjøpe billett til Galtvort for å komme oss forbi billettkontrollen heller. I stedet ble det lunsj på St. Pancras (ikke Pancreas - bukspyttkjertel, som jeg lenge har trodd) International. Vel plassert på Pret a Manger kom denne doningen seilende opp - ikke Pacific Blue, men London Yellow? En sykkelambulanse. Ambulansesjåføren satte seg også ned for lunsj ;)

 

Mor fikk mast seg en tur til Waterloo og et besøk på I Knit. Det var en hyggelig opplevelse. Litt arn ble det da med, halvparten skal gis bort ved en anledning...


Reisefølget mitt er litt over middels interessert i Londons Undergrunnsystem, og da det dukket opp en butikk som hadde et godt utvalg i Undergrunnsstæsj i nærheten av I Knit, var mors garndille fort unnskyldt. Det ble med blant annet et pusslespill fra den butikken, der kunne vi lese hvor vi kunne finne Londons dypeste stasjon. Storebror fikk dra dit alene, mens mor undersøkte Camden.



Konklusjonen var at dette var så spennende at Storebror også måtte bli med. Pga. regnvær og litt slitne bygdeben på Londonasfalt, ble ikke besøket så langvarig. Men Camden Market fortjener en dag eller to ved en senere anledning altså!


Undergrunnens lengste rulletrapp befinner seg på Angel stasjon. Vi testet den både opp og ned ;)


Tirsdag kveld var det felles middag på Yo! Sushi med gode venner. En morsom opplevelse. Trøtte og slitne ble det en lang natts søvn, så lang at vi onsdag morgen bortimot ble for sen til frokost på hotellet. Ettersom den ikke var inkludert i prisen likevel, gidda vi ikke stresse, og gikk på Starbucks på det lokale kjøpesenteret (Whiteleys).


Onsdag ble brukt til tradisjonell shopping, avsluttet med mexicansk middag. Slitne trøndere skulle snart hjem, og godt var det. Mor svarte kjekt "no thanks" da hun trodde servitøren spurte om hun ville ha kvittering... Da samme servitør så litt overrasket ut over svaret, måtte mor finne ut hva hun egentlig hadde spurt om... Eh joda, spørsmålet var om maten var god... Ikke rart servitøren stusset på svaret, da alle fat var så godt som snauet...


Siste bilde: En av takkuplene på Whitley Shopping Centre i Bayswater.


Tusen takk for en finfin tur. Flott reisefølge som ikke har noe problem med å kommunisere i London! Håper det ikke er alt for lenge til jeg kan besøke denne byen igjen!