I helga har jeg vært på bunadskurs både lørdag og søndag. En smule bevisstløs her i november, gjorde at jeg plutselig hadde gått glipp av en dag. Heldigvis var jeg ikke alene om det (alene om å være bevisstløs, men ikke om å ikke ha vært på den kursdagen...) dermed to dager denne helga. Og det var egentlig greit (sånn rent bortsett fra at jeg skal føre inn 120 karakterer i kveld, på minst mulig sviktende grunnlag - og så sitter jeg her og blogger???).
Jeg fikk gjort forskjellig, spesielt i dag. Skrekken for å sy knappehull har nå blitt utfordret, og jeg har fått ferdig et knappehull på min brors vest!!! Ett av i alt sju, og dette ene er ikke synlig. Ganske fornøyd, kunne hatt litt tettere sting noen steder, og kanskje litt mindre tett i svingen. Regelsen i enden klumpa jeg til litt...
Buksa skal ha 12 knappehull, i dag fikk den to. Nesten fornøyd. Dette er to som ikke vil være synlige heller.
Dette er vesten til Bror. Det er ikke mye som gjenstår nå! 6 knappehull til, en del prikkesting på noen kanter, innvendig sidesømmer, som i dag ble pent tråklet på plass med rosa tråd, to hemper bak og knapper.
Skjorta er en liten bøyg også, å regne fire og fire lintråder er en utfordring for en med dårlig samsyn! Men det er ganske morsomt når jeg får det til. Hullfaldsøm i halssplitten, mangler litt knappehullsting nederst i splitten. Skulderstykket er sydd på midt etter med attersting, og festet i endene med symaskin. Trekanter påsydd med maskin, disse skal få tvillinger på innsiden og slkal rynkes før kragen settes på. Skulderstykket skal også sys fast der nålene står, i hullfalden.
Kjære skal også få bunad. Under ser dere det vanskeligste med hele prosjektet, slaget på vesten. Bak dette ligger fire timer med tråkling og millimetermåling. Her er det striper som ikke stemmer, men som skal ikke stemme akkurat likedan på de to slagene... Gjett om øynene går i kryss etter hvert, og det er litt for spennende å vrenge det hele når 40 cm med maskinsøm er sydd, etter tråkling og måling, tråkling og måling... I år gikk det bra!!! Så må vel disse fikses slik at de ligger slik de skal etter hvert også.
3 kommentarer:
Puh, du er kjempetøff! Jeg er ikke så redd for å klippe, men jeg får hodepine av å tenke på å sy en hel bunad. Derfor skal jeg tenke en del på det, sånn at haugen, eh fjellet med ufoer jeg har, virker mer overkommelig. :-p
Du er jo svinaktig tøff som tør å begi deg ut på bunadsying! Ser for meg at det må være litt av en utfordring!
Drømmer selv om å sy en blå nordlandsbunad til en liten jente en gang i tiden... har fått alt jeg trenger av mesteren: bestemor :P
Jeg er imponert!
Legg inn en kommentar