6 år

I dag er det 6 år siden lille nurkeBaluba var et bitte lite nyfødt nurk som ikke kunne annet enn å sove, tisse, bæsje og spise litt pupp. Nå er hun stor jente som kan en hel masse. En reser på ski og sykkel blant annet, hun har til og med deltatt på sin aller første fotballturnering. I morges var det sang og gaver på senga. Mange nye klær, samt en hodelykt ble resultatet.

Etter produksjon av texaskake, fylte horn, kanelsnurrer og to blåbærruller, pluss Rockerns pizzasnurrer, var det klart for familieselskap. Fotografering av storjenta ble gjort sammen med et veldig blomsterrikt kirsebærtre.

Ok, ikke så mye jente her... Men hva med et bilde sammen med alpeklematisen, som blomstrer noe voldsomt i år da?

Eller her, fra tidlige morgentimer.

Men lese, det gjør jeg

Jeg begynte på Røyksopp av Fay Weldon her om dagen, men kjente fort at jeg nå er over Fay Weldon-perioden for denne gang, men den kommer nok tilbake. Så da måtte jeg finne nytt lesestoff. Bokhylla mi inneholder, i tillegg til mange Fay Weldon-bøker, et godt utvalg av bøker av John Irving. Jeg har lest en John Irving-bok med ujevne mellomrom, men en som jeg ikke har lest på mange mange år, er En bønn for Owen Meany. Nå er jeg i gang. Gleder meg til dette!

Skikkelig

Jeg må nok innse det, jeg er nok i ferd med å bli skikkelig gammel... Heldigvis er Olleditten ung og ekstremt sprek, da. Søta.

Skulle gjerne hatt overskudd til å lage klær og vesker... Men kanskje det kommer? Eller, jo, det kommer. Ha tålmodighet med meg!

Hva skal man skrive på denne dagen - så det ikke blir en repitisjon av is og tog og brus og slikt? Tenkte jeg ville la dere få del i dagens tale for dagen:


17. mai er for oss en artig dag med russ, tog, musikk, flagg og godteri. Det er en dag der både unge og voksne koser seg.


I dag feirer vi grunnloven fra 1814. Den sier blant annet at vi som bor i Norge har ytringsfrihet. Det vil si at vi har rett til å si hva vi vil, så vi kan ha med hva vi vil i talen vår.


Vi skal ikke holde en tale der vi repeterer mange historiske fakta som dere som er voksne har hørt mange ganger før eller snakke om ting som dere som er unger ikke forstår eller ikke har interesse av å høre på.


Å skrive en 17. mai-tale er ikke så enkelt, og vi har ikke akkurat mast om å få skrive talen. men her har det blitt en tradisjon at det er 6. klassingene som skal holde tale. Så nå er det vår tur.

Det er vel mest vanlig at det er voksne som holder 17.-mai-talene, men 17. mai har lenge vært en dag for ungene. Det første barnetoget gikk i 1869. Altså for 140 år siden.


Selv om noen av oss synes det at nasjonaldagersfeiring med militærparader virker kult, synes vi at barnetog er en mer fredelig dag å feire nasjonaldagen på.


Vi håper at folk i alle land kan feire nasjonaldagen sin uten krig.

Før vi avslutter roper vi 3 ganger hurra!


HURRA
HURRA
HURRA


En tvers igjennom ærlig 17. mai-tale, ikke sant?

Dagen har gått i 100 for familien, kan nevne sånn kort: Tre barn i korps (som har gått i tre tog), foreldre i arrangementskomite på skolen samt middagsservering til hyggelige gjester. Ble ikke så mye tid til å ta fram kamera underveis, men på byen, før, under og etter borgertoget ble Olleditten knipset litt på sine utforskerturer.

Vel hjemme etter nevnte borgertog fikk vi samlet gjengen og foreviget dem i allefall.

Og Olleditten kan slå riktig hard på skarptromma til Rockern om hun får lov!

Sofa nå, fremdeles strålende vær, samt vurderinger om jeg burde reflektere over ord som fred, ytringsfrihet, velferd... Men nei, det får bli en annen dag.

Streiftog

~tog rask, streifende ferd, utflukt, plyndring gjøre s- bak fiendens stillinger / overf: oversikt med hovedpunkter et s- i norsk historie i følge bokmålsordboka.

Kanskje ikke helt riktig betegnelse på dagens utflukt. Men et pent ord, og turen gikk med toget. Hadde til og med strikking, og fikk strikket en hel del!

Turen hadde ett bestemt formål. Og resultat av formålet foreligger vel innen rimelig kort tid. Kryss fingrene, venner!!!

Helt siden jeg så dette blogginnlegget for over et halvt år siden, har jeg hatt lyst på denne boka. I dag ble den med hjem, fikk kjøpt fine bursdagsgaver til en rimelig penge, og ettersom jeg sparte noen tiere på det, fortjente jeg jo ei bok, ikke sant? Etter dagens erfaringer var det godt med en kopp dobbel cappucino også.

Vel hjemme igjen skinner sola fra blå himmel, til stor glede. Herlig. I morgen blir det vel dagen for 17. mai-forberedelser. Bunaden til undertegnede får nok dessverre henge i skapet i år. Satser på vesentlig bedre tider neste år! Og forresten, nå er det 1 år minus to dager til Storebror blir konfirmert!

Jeg har sydd! Jeg har sydd! Jeg har sydd meg nye gardinkapper til kjøkkenet! Stoffet kjøpte jeg, ubrukt, på en bruktbutikk i fjor sommer, lekkert! Og i tillegg har jeg vasket vinduer. Alle vinduer i første etasje. Strålende fornøyd.

Den siste tiden har jeg fått mye fint gammelt stoff fra snille mennesker rundt omkring. Så fantastisk hyggelig at dere husker meg. Her er noen av godbitene. Herlige bomullsblomster, må jo bare bli noe sommerlig av det. Kjenner at inspirasjonen kommer sigende. I tillegg kom dette skitkule gule boblestoffet! Lekkersmekkert. Har en jakke i tankene allerede.

Jeg leser - altså er jeg.

Svært fritt oversatt, og kanskje uten den dypeste begrunnelse. Men, jeg må lese, om det så til tider går helt ned på Donald-nivå.

Vel, som den trofaste leser (hvis du finnes) har funnet ut, så er jeg inne i en "Gjenoppdag-Fay-Weldon-fase". For tiden er det "Presidentens Barn" som ligger på nattbordet (ja, for det er på senga jeg leser). Nok en gang en perle fra denne fantastiske forfatteren. Og innimellom dukker det opp små avsnitt som jeg får en voldsom trang til å dele, må muligens ordne meg med gul-lapper på nattbordet... Ellers så kan du jo lese litt Fay Weldon selv.

Full rulle fremdeles, men det ligger an til ei rolig helg med vindusvask, gardinsøm og våronn i hagen.

Har forresten fått en bildeutfordring fra et par av dere, men, som tidligere sagt, bildene mine er lagret i et merkelig system, så å finne det sjette bilde i den sjette mappa blir uansett et definisjonsspørsmål fra min side... Likevel, takk for utfordringen, morsomt å bli husket!

Norge, men Amerika...

Leka ligger i Norge, i Nord-Trøndelag, selv om man må innom Nordland hvis man kommer med bil. Likevel er den et lite stykke Amerika. En gang i riktig hine hårde dager brakk den av fra den Amerikanske kontinentalplata og velta seg nesten 90 grader rundt. Dette fører til en spektakulær geologi.

Om det er Mars eller Ville Vesten, tja si det. Men vi lukker vinduene når vi passerer slike pass, i frykt for at det skal komme indianerpiler susende.

Men det er ikke bare det rustrøde landskapet som er betagende. Hva med en slik rullesteinstrand? Olleditten litt preget av regnet som forkortet grillturen vår en del, men dog.

Sammen med fjell og fisking, geologiske merksnodigheter av mange slag, hav og ørn, så finnes en drømmestrand.

På denne stranda finnes det ukjente skatter for hver meter. Hva med en oransjeeksplosjon midt i sanda?

Eller spor etter en vill fest i tidlige morgentimer? Skikkelig fugledans!

Vi hadde en superduper helg. Kommer snart tilbake. Storebror var ikke med denne gangen, han var til farmor og farfar, men vi hadde med oss nabokompis - som også ble veldig betatt av øya "vår".

Fra andre deler av livet kan det meldes om full fart. Mye jobbing for tiden, med utfordringer på ulike områder. Spennende, men litt slitsomt. Heldigvis er det aller mest gøy.

Ikke fullt så annen verden

I dag går turen nok en gang ut til havet. Denne gangen med familien, og målet er Leka. Vi var der for ganske nøyaktig 11 måneder siden, og gleder oss veldig på å komme tilbake.

Ettersom det er tørke på håndarbeidsfronten, og ettersom PCen blir hjemme, skal jeg også la vær å ta med meg håndarbeid oppover. Kanskje mangelen på tilgang på diverse gjør at jeg får akutt lyst til å sette igang med noe når jeg er hjemme igjen.


Her i Trøndelag skinner sola, og det skal den visst gjøre noen dager til.
Ønsker dere alle en fantastisk helg!

En annen verden

Et sted der nesten ute i havet kan man finne et paradis som renser sjelen for alt av denne verden. Ved å reise til Sør-Gjæslingan, kommer man til en annen verden for en stakket stund.

Gjennom Gjæslingans venner får man mulighet til å dra dit på dugnad et par ganger i året. Da er det full aktivitet, trivelige folk, og dans på lørdags kveld. Jeg tenker bildene får tale for seg selv, kan ikke forstyrre dem med mer prat.

Lut og kaldt vann

Ja det har den gått for lenge nå, bloggen min. Kan det skyldes full rulle, tro? Tenner som slås sund, tunger det bites hull i, familiebesøk i nabofylke, bursdagsselskap, møter, jobb etc?

Det skapes lite i huset om dagen, men tilfanget av stoff øker... Og så har jeg kjøpt meg nytt kamera, som nesten ikke er prøvd ut.

Men jeg får lest litt. Fremdeles er det Fay Weldon og jeg som er bestiser. Nå er det "Praxis" som ligger på nattbordet. Fay Weldon er ikke dum!

Og så må jeg bare fortelle, til helga bærer det ut til Sør-Gjæslingan!!! Dugnad og dans!

Jaja, utrolig!

I går kveld satt jeg og bladde bakover i bloggen min. Flott dagbok å bla i! En annen ting som slår meg er bruken av uttrykkene "Jaja" og "utrolig". Bloggen skulle kanskje hatt det som navn? Sier det noe om et fattig språk, tro?

Før påske ble forresten PIF-lista mi fulltegnet. Jeg er så heldig at jeg skal få sende en glede til Cici, Lillis og Bravo. Jeg grugleder meg. Flotte, flinke damer alle tre! Så nå skal jeg tenke og gruble, og plutselig så dukker det opp noe i posten til dem...

Her er forresten noe av påskeproduksjonen...

Så utrolig hyggelig!

Etter ei uke på hytta, i til dels vakkert vær, var det utrolig hyggelig å se at bloggen min har hatt omtrent 300 treff. Får meg til å reflektere litt over hva jeg blogger om. Men ettersom det er sen søndagskveld, er jeg ikke så veldig dypsindig av meg heller...

Vi har ei ganske lita hytte et stykke fra vei og andre hytter, uten vann og strøm. Her liker vi oss god, med fint turterreng og fiskemuligheter i rimelig nærhet. Ungene liker seg også godt her. Uka har gått veldig fort, vi har hatt det kjempefint. Med unger som er flinke til, og glade i, å gå på ski, kommer vi oss faktisk ut på en del fine turer også. Storebror har i mange år hatt en drøm om å komme opp på Grønlihøas høyeste topp (720 moh), og Påskeaften 2009 besteg vi toppen i strålende sol. Alle på egne ben (ski), med unntak av Olleditten, som fremdeles må finne seg i å sitte i pulken. Her er de flotte ungene avbildet på toppen, med litt forskjellig retning på bakgrunnen. Hhv. Storebror (13,5), Rockern (11,5), Sprellemann (8,5), Baluba (snart 6) og Olleditten (1,5).

Den største syutfordringen

Vi er nå ferdige med sykurset hos Ketty. Det har vært utrolig bra, og jeg har lært vanvittig mye. Buksa var nesten ferdig, men ettersom min egne symaskin ble levert inn på reparasjon her om dagen, hadde jeg ikke maskin å sy med. Snille Ketty lånte ut en av sine, slik at de siste sømmene kunne gjøres. og her er resultatet. Jeg er mektig stolt, og Storebror har fått seg ny bukse! Advarsel: Bilderas!!

Kvikklunsj og appelsin -

og kanskje litt strikking og grillpølser også.
I dag drar vi på hytta. Håper på godt skiføre.
I mellomtiden kan dere titte på noen av disse driftige folkene, og deres herlige produkter:

For søtmunner: Bjørka

For deg med sans for stilige t-skjorter: TeeMonk

For deg som foretrekker barneklær i rene naturtekstiler: Lev Vel

Lokalprodusert lys og såpe: Lyspunktet

Bildet er skamløst lånt fra internettet...

Bryllupsdag igjen!

For omtrent to uker siden hadde vi 12 års bryllupsdag, og feiret med å rydde på mørkloftet. I dag har vi likså godt bryllupsdag igjen (lørdag før Palmesøndag), og har feiret med å rydde enda litt mer. Fruen i ekteskapet fikk i går et stort antall gule tulipaner og noen nøster Vamsegarn. Det siste er allerede i ferd med å forvandles til spennende kreasjoner...

Den lille Olleditten vår viser en stor interesse for dyr. Både i bøker og live. Hittil er det husets katt, Ronja, som har vært objekt for begeistringen, men Storebror er eier av to dverghamstre, og disse var i dag gjenstand for en viss skrekkblandet fryd. Morsomt.

Vi skulle egentlig vært på hytta nå, men mildt vær med store mengder nedbør de siste dagene har gjort at vi ikke kommer oss oppover. Forhåpentligvis blir det litt mindre vått på utsatte steder hvis værgudene står oss bi, slik at vi kommer oss oppover i løpet av noen dager. Tiden vil vise. Sender uansett de aller beste påskeønsker til dere alle!

Pay it forward

Jeg var så heldig og kom meg på Karmaens Pay it forward-liste! Det betyr at jeg får meg en glede fra henne. Hvis du ønsker å bli gledet av meg, så er reglene som følger:

1. Du skal ha egen blogg, så du også kan spre budskapet.
2. Du skal ha lysten til å glede andre.
3. Du skal sende dine egne 3 gaver avsted innen de neste 365 dagene.

De første 3 som skriver til meg på dette innlegget,
blir dem som innen ett år får tilsendt en gave fra meg!
Det eneste jeg ønsker at du skal gjøre for meg er at du gir det samme løfte i din egen blogg.

Og her er to luer og ett skjerf i svenskegarnet ferdig.

Transport

Å kjøre (eller sitte på) litt hit og dit - enten i bil eller på tog - åpner mulighetene for strikkerier. Jeg har kommet igang med alle tre svenskprosjektene mine. Fremdeles veldig fornøyd!

En av tingene jeg alltid har savnet, er å kunne spille et eller annet instrument. Så her i huset har det vært viktig å gi ungene mulighet til å lære seg et instrument eller flere. Dette har ført til at vi eier et keyboard (mest for gøy), to fioliner, litt småtteri, samt at vi låner et althorn. Alt dette var gjeldende fram til i går. Nå er vi sannelig lykkelige (??) eiere av et slagverk også. Sannelig fyller det gangen når det skal bæres inn... Jaja. Barn har man jo bare i en periode i livet.

Utenlands

I går var vi utenlands. Kanskje ble det harrytur av det også - for vi var både innom systembolaget og ICA på kjöttbullar og ostehandel. Jaja. Men hovedmålet var slalåmbakkene i Åre. En liten baktanke i mors hode - som tok første økt sammen med Olleditten som enda er en smule for liten for ski, var garnbutikken Kaki, som jeg ble tipset om da vi var i Østersund i høst. Og her var det sannelig mye lekkert garn. Følgende ble med hjem over kjølen:

100 gram lekkert garn i mohair, ull og nylon fra Colinette. Skjerf til mor - definitivt!

Åremössan er en lokal berømthet, og kanskje verdenskjent i Sverige, for alt jeg vet. Mønster kommer fra Kaki, og selges som bærenett med strikkepinner, målebånd, stoppenål og garn. Tror nok denne også blir til undertegnede... Nydelig garn i ull og alpakka.

Og til slutt enda en Åresk oppfinnelse, en Åremössa-lignende lue i mohair og bomull. Gleder meg til å se hvordan garnet og fargene fungerer sammen. Tror denne blir strikket først..

Jeg og Olleditten koste oss med en tur på kafe også. Det livet takler hun fint.

Bjørneløypa ble populær, spesielt for 5,5-åringer. Her med hjelp i fra noen søsken. Søte er de!

Og nøklene til hus nr 24 lånes gang på gang ;-)