søndag 15. august 2010

Kjærligheten


Jeg og Kjære har vært kjærester i 17 år, vi har vært foreldre i 15 år og gift i 13,5 år. Min Kjære er virkelig Mannen i mitt liv.

Med fem barn, hus, hage, hytte, to fulle jobber, så er det tydelig at livet består av flest hverdager. Det er kanskje i hverdagene at det er enklest å glemme kjærligheten - men det er vel også i hverdager det er viktigst å huske, og å pleie kjærligheten?


I går var vi i bryllup. Alle burde dra i bryllup innimellom. I et bryllup er det kjærligheten som står i sentrum - kjærligheten mellom to mennesker. Først og fremst det lykkelige brudeparet - men også som en påminnelse til alle oss andre.

I hverdagene, når tiden ikke strekker til, eller når man ikke er enige om riktig alt, kan man kanskje venne seg til en liten øvelse. Tenk tilbake på et lykkelig øyeblikk, et øyeblikk hvor kjærligheten til din kjære kjentes sterk. Kjenn på den i hjertet, og tenk at det er denne kjærligheten som gjør to til ett.


En av gårdagens talere leste opp dette diktet av Alf. A. Sæter. Jeg synes det er utrolig vakkert, og deler det videre her i bloggen min.

Lærdom
Å elska
er å vera stille
nesten heile tida
og ha varme hender.

Å elska
er ikkje å vakta,
men å sjå ein annan veg
til rett tid.

Snakk ikkje om ekstasen
når du meiner
kjærleiken.
Dei bur på kvar sin stad
og møtest
sjeldan.

Snakk heller
om å gå til fots
gjennom ti tusen kvardagar
og aldri halda opp
med å vera den rette.

Å elska
er å tenna lys
og tørka tårer,
natt og dag.


Kjære tar ikke så mange bilder, men han tar bilder når han klemmer bruder ;) Her gir han en klem til sitt vakre søskenbarn - en brud jeg er sikker på får et godt liv sammen med sin kjære brudgom!


Størst av alt er Kjærligheten!