Min kjære farmor hadde en rustfarget Nord-Trønderbunad. Jeg er usikker på hvor gammel den er, det må jeg forske litt på, men den er over 50 år i allefall. Min farmor var ikke spesielt lang, hun var en ekte kort farmor! Bunaden har ikke vært brukt på mange mange år (i allefall 40 år), men den er i overraskende bra stand. Med unntak av veska, den har fått en flekk av et eller annet slag på seg.
Egentlig tenkte jeg å sy inn stakken og få sydd ny vest til den, men etter en vurdering til, så tror jeg konklusjonen er at den leveres inn på Bunadssaum for omsøm av både stakk og vest, og for rådgiving ang veske. Og hvilken størrelse skal den få? Jo, ungdomsstørrelse, slik at Sprellemann kan bruke den i de fire gjenstående årene til hun blir konfirmert, og slik at de to andre jentene, og eventuelt andre jenter i familien, kan bruke den. Gleder meg allerede til 17. mai neste år!
Og med tanke på min plan om å sy ny bunad til meg selv, det står ved lag, og en slik en er absolutt et av alternativene. (Min egen bunad tenker jeg da å få sydd om slik at den passer til Sprellemanss konfirmasjon). Begge disse prosjektene er en del av min langtidsplanlegging ;)
2 kommentarer:
Fin frøken, fin bunad, etter ei flott farmor! :-) Lykke te med prosjekt bunader fremover! :-)
Klem, Laila.
Ja, her er det bare å stå på!
Du får gi beskjed når du er klar for oppdrag.
Jeg tør jo nesten ikke fortelle at jeg har arvet bunaden etter min farmor, som skal syes inn til meg, mens jentene mine skal arve min og min mors bunader (for da får de like),- som også vil kreve noe tilpassing.... Joda, itillegg til den derre bylten.
Første jente-konfirmasjonen her er om 2 år. Rekker du det tror du vennen?
;o)
Legg inn en kommentar