Vel. Vi har landet på at vi skal bygge en Hedda-hytte. Det blir perfekt, det er jeg sikker på. Men så er det jo sånn at både tomt, kommunale bestemmelser og lommebok legger noen føringer for hva som er gjennomførbart. Det å se en hytte på tegnebordet er spennende og forklarende det, men man må neste se det live for å forstå hvordan det virkelig blir. Ettersom vi med Heddahytta kan bestemme det meste selv, er det lurt å vite hva som må bestemmes, g hva slags konsekvenser det får.
Dette har de visst forstått hoss hedda, så de tilbyr prøveboing i en av deres hytter. Den nærmeste ligger i Skjåk, 6 timers biltur hjemmefra. Så på torsdag satte vi oss i bilen, og kjørte straka vegen til Dovregubbens hall på Dovrefjell (ok, fem minutter oppkastforebyggende pause på Skatval da). Ganske sjelden vi kjører over Dovre når vi skal sørover, og om vi gjør det, stopper vi på Dombås, men denne gangen fant vi ut at vi ville teste selveste Dovregubben. God rømmegrøt var det i allefall der.
I Skjåk må man nesten ta seg en tur opp på et fjell. Buanose var målet vårt. Vi er litt preget av ha inneha et par spreke tenåringsgutter. De stakk selfølgelig av. Problemet var at de ikke fulgte stien, og hadde sekken med proviant og klær til de som var lettkledd. Sa da vi fem andre var kommet opp i et mer vindfylt område, måtte vi sette oss i le og vente på at Kjære prøvde å spore opp disse karene. Vi orket ikke vente så veldig lenge, så etter en stund fulgte vi etter tilbake vi også. Gutter og sekk ble funnet, og guttene lærte nok at det ikke blir aktuelt å stikke av fra stien på slike turer heretter.
Uansett, turen var fin, her er vi på vei oppover. Vi kom oss ikke helt til topps, så faktisk antall kilometer og høyde er noe usikkert. Vi parkerte bilen på ca 600 moh (ved gården som er den hvite prikken ved den grønne åkeren ca midt i bildet over) og gikk opp til vel 1200 moh. I følge turbeskrivelsen gikk vi under 3,5 km hver vei.
600 høydemeter fordelt på 3,5 km = bratt. (og de aller fleste høydemetrene var på de første 2 km, eller deromkring også...) Bildet over ser mystisk ut, men så bratt var det.
Vel, tilbake til formålet med hele ekskursjonen. Hytte. Tretak skal vi i allefall ha, det er utrolig stilig. Heddahytta ligger lavt og unnselig i terrenget, og med tretak blir den enda mer unnselig.
Så til farge. Jeg vil ha grå, Kjære vil ha brun. Uansett en unnselig farge. Men har lyst til å friske det opp med blå vinduer på de vinduene som kan åpnes, slik Hedda har gjort noen steder, litt sprekt må det kunne være ;)
En lav hytte er ikke ensbetydende med lite utsikt. Heldigvis, for et av kriteriene våre er at vi må kunne få inn mye lys, men ikke minst at vi kan sitte nesten hvor som helst og likevel se ut på fjorden. Ergo er det mange vinduer på Heddahytter. Likevel ønsker man jo innimellom solskjerming eller skjerming mot innsyn. Disse furugardinene kan regulere den biten. Enkelt konsept, så enkelt at det kanskje kan brukes til å sy egne gardiner også - hvis "noen" ser råd for det.
Som sagt, tomta vår er smal, det gir noen begrensninger, blant annet vet vi ikke i skrivende stund hva vi skal gjøre med spiseplassen, vi vil ha en spiseplass med rom for min. 7 personer. En mulighet er å plassere spisebordet i den delen av hytta som ser slik ut. Men her er vi vanskelig, både jeg og Kjære ønsker å ha denne plassen som et mer avslappende sted, hvor vi kan sitte med bena på en puff og se på fjorden. Og uansett, i og med at vi må ha den smale varianten av hytta, så blir det trangt med spiseplass her. Så da må vi tenke noen kloke tanker til.
Uansett. Vi hadde fine dager i Skjåk, og gjorde oss mange nye tanker i forhold til hyttebygging. Så det å prøvebo en hytte er definitivt smart! I løpet av et par dager nå har vi forhåpentligvis gjort en avtale med Hedda, så her må vi fram med tegnesakene. I tillegg så har jeg forhåpentligvis kontroll på alle 120 standpunktkarakterene som skal settes før torsdag morgen. Og jeg har kontroll på hvordan arbeidssituasjonen min blir til høsten! En spennende uke som står på trappene altså!
På vei hjem passerte vi Nissegården i Lom. Vi stoppet noen minutter for å finne ut hva dette handlet om. Her har de bla en litt annen utgave av Stigespillet, som de tre største ungene testet ut. Med Lomseggen i bakgrunnen, så er det klart at vi må legge en tur hit en gang. Lomseggen har vært et ønsket turmål siden sist vi var i Lom sommeren 2008.
Og, med god hjelp av Maria (vil jeg tro ;) ) Har Otiibe kommet fram til riktig svar på spørsmålet mitt. Bildet jeg lurte på i dette innlegget var en (tom) nugattiboks. Jeg skjønte det ikke, før jeg så det neste bildet på minnebrikken, en brødskive i ferd med å få et lag nugatti på seg. Godt jobbet. Skal tenke ut en passende overraskelse til deg, Otiibe!
