Søndag forrige uke ankom jeg NTNUs feltstasjon på Sletvik i agdenes. Så og si helt uti havgapet. Her var jeg også for 16 år siden, den gang som ung faunistikkstudent på det som da het Universitetet i Trondheim, AVH (Den almennvitenskapelige høyskole). Da som nå var det klart for feltkurs i biologi, med hovedfokus på artslære. Denne gangen var det duket for repitisjon...
Ca 12 lærere fra rundt omkring i landet, og tre kursholdere, var klare for ny kunnskap (evt oppvekking av gammel kunnskap) før skolestart. Her er vi nok mest spente på om de uti elva greide å holde seg på beina...
Hest, elv, takrør og sverdlilje.
Jeg må innrømme at det er marinbiologi som fenger meg mest, og da spesielt livet i fjæra. Eller kampen for livet i fjæra. Det kan se ut som fuglene på Agdenes har et yndlingsberg å knuse kråkeboller mot. Her har det vært skikkelig sjøslag.
Krabbene er ikke helt trygge heller.
Vel tilbake inne på laben, etter tre timer i regnvær i fjæra (og en erkjennelse av at regnjakken min ikke er helt tett), var det dags for å studere noe av livet. Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har vært fan av stereolupe, men sannelig, gamle damer som meg selv kan omvendes. Fantastisk morsomt å se på alt det rare livet i stereolupa. Hvis jeg ikke husker helt feil, er dette en utrolig stilig leddsnegllarve. Råstilige tegninger på hele kroppen.
Sletvik feltstasjon ligger ved Hopavågen. Som navnet sier, en våg. Her renner en tidevannstrøm jevnlig ut og inn, og i strømmen finnes det blant annet en myk korall som heter dødmannshånd. Kul.
Og her er mer eller mindre hele Hopavågen.
Jeg måtte reise hjem på tirsdag kveld, og tok ferja fra Valset til Brekstad. Må med skam melde at så vidt jeg vet, har jeg aldri vært verken på Ørlandet eller i Bjugn før. Ingenting å si på naturens velkomst da vi kom inn til Brekstad i allefall!
Onsdag var det duket for skolestart. Baluba i 3. klasse, Sprellemann i 6. Rockern i 9. klasse og Storebror 1. klasse på vgs, musikklinja. I tillegg var far i huset, som for tiden er Ph.D.-student, på studiesamling på Ås denne uka. Så her var det sannelig tilbake til virkeligheten.
I dag har jeg vært på tur sammen med min kjære far. Målet var Norges Midpunkt. Her var vi også i fjor. Midpunktet ligger inne på fjellet, en mil å gå fra parkeringsplassen, og ikke SÅ langt fra Sverige, altså nesten Norge på tvers.
Perfekt turvær og perfekt turkamerat. Og tiden er vi strålende fornøyd med. 5 timer og et kvarter fram og tilbake for en "gammel" mann og en utrent datter.
Nå står en ny uke for døren, full av program denne også, det gjelder å henge med! Lurer på om jeg skal bruke søndagskvelden på å hekle (mangler bare 6 lapper på babette) eller på å forberede morgendagens undervisning.
