Putekrig

Juli har vært putemåned her i huset. Noe av grunnen til det var den omtalte konkurransen på Visyr.no, men også fordi det lenge har vært planer om å lage puter, blant annet til den nye hytta. Tidligere er det også presentert tre strikkede puter.

Nå er konkurransen på Visyr avsluttet, og putene kan presenteres her i bloggen.

Den første er sydd av et arvet ullteppe - planen er å lage flere lignende.

Fiskene er laget av filt som allerede fantes i lageret, og fastsydd (for hånd) med ullgarn som var til overs etter broderingen av bunaden min (for 25 år siden - snakk om å ta vare på alt mulig!).

Litt pynt på baksiden også, frihåndsbroderte fisker. Her er det kjedesting som gjelder.

Glidelåssømmen er også skjult med kjedesting. Litt over middels nerdete?

Pute nr to er laget av bena på en godt brukt doneribukse. Resten av buksa har blitt til shorts til Sprellemann.

Hjertene, av filt fra lageret, er dekorert med frihåndsbrodering. Det lilla hjertet fant jeg mønster til på nett. (Og innimellom plasserer blogger bildene mine etter eget forgodtbefinnende.)

Lys rosa hjerte, her er det "folk art" og "bird" som er utgangspunkt. Har sansen for slike fugler. Tror de kan komme til å bli tema på noen fler av ullputene også.

Rødt hjerte. "Doodle stiching" og "heart", og vips - inspirasjon...

Og her er det bunadsskjortebrodereren som har fått komme til uttrykk. Rosa hjerte er fylt med fire typer grunnsøm. Grunnsøm er egentlig ganske kult. På herreskjorta er det en type grunnsøm. Hvis jeg etter hvert kommer til å sy meg en ny Nord-Trønderbunad, så er det en viss sannsynlighet for at jeg kanskje kan komme borti opptil fler typer grunnsøm...

Baksiden har fått noen små søte hjerter også. I utgangspunktet er denne puta tiltenkt jenterommet på nyhytta.

Som noen har fått med seg, så foregår det oppussing av camingvogn her. Hele vogna har nå fått et strøk med grunning, så nå gjelder det bare å jage ut noen for å male skikkelig maling også. Selv om vogna er lita, er det mange madrasser som skal ha nytt trekk. Hele 11 stk. I skrivende stund har det kommet nytt trekk på 6 av dem. Har vist bilde av innkjøpte stoffer tidligere, og har etter første bestilling handlet mer på Stoff og Stil.

Da Olava blogget denne puten, greide jeg ikke la være å bli inspirert. Jeg broderte fire stjerner og sydde pute etter beste evne. Puta er vist fram på de to madrassene som til da hadde fått nytt trekk. Under puta ligger fargeprøvene som vogna skal males i. Kan kanskje bli vel mye rødt, hvitt og blått? Hva tror dere om å bryte det hele med noen syrliggrønne detaljer her og der?

Lappene er sydd på med rettsøm. Mulig det kan rakne etter hvert... Skulle ha skråklippet dette stoffet...

Alle tre putene jeg har sydd lukkes med glidelås bak.

Men det er ikke bare jeg som har sydd puter. I tillegg til de jeg viste i går,  og Runas hjelpeaksjon (som forøvrig ga 700 kr til Unicef), har Baluba og Sprellemann deltatt i konkurransen på Visyr.

Dette er Balubas finalepute. denne har hun brukt mye tid på. Klippet opp remser i to stoffer som hun fant i mammas lager, og sydd sammen. En kunst å få sømmene rette. Videre pyntet hun med et kvadrat av en storesgardin (finnes ca 1 km med stores i lageret her i huset), som er festet med kroklisse og pyntet med hjerte.

Baksiden har konvoluttåpning. Genialt for unge putesyere.

Sprellemanns bidrag til putekrigen. Først en pute sydd av et ubrukt stoff som jeg har arvet fra en eller annen. Dekoren er selvkomponert.

Strålende fornøyd med egen innsats.

Den andre puta er nok en hyllest til sommeren. Sprellemann fant en gammel rosa (og delvis veldig solbleket) gardin i mammas lager. Isen er applikert av filt, og slikkemunnen er et påsydd strykemerke.

Også Sprellemann syr konvoluttåpning på putene sine.

Og det var putegalskapen for denne gang. Nå er jeg i ferd med å klippe ut nye vesker her.

4 år er helt sjef!

I dag er det fire år siden vi fikk den lille Olleditten vår. Dette lille fantastiske vesenet, som allerede har rukket å bli 106 cm lang. Et fyrverkeri av en prinsesse og sjørøver i en og samme person. Tydelig preget å ha et hus fullt av foreldre og søsken (les: tjenere) som kan gjøre livet mer behagelig for henne, men også som gir henne noe å strekke seg etter. Ganske stor forskjell på denne fireåringen og den vi hadde for 12 år og 6 dager siden. (Jepp, på mandag ble Storebror 16 år!) Og selvfølgelig svært stor forskjell på oppveksten deres i disse fire første årene også.

Dagens fireåring har eid dagen fra morgen til kveld. Litt beskjeden da slekta kom i selskap (18 gjester pluss oss sju i huset), men det gikk over det også.

Fra gavebordet kan det blant annet meldes en tunika/kjole kjøpt på Epla fra Milla Myk. Senere i selskapet ble den erstattet av Hello Kitty-outfiten som kom i gave fra fetter, tante og onkel på Elverum... Men ikke minst to puter.

Den første fra Storesøster Baluba, sydd av et stoff fra mammas hylle, dekorert med kroklissehjerte og liten prinsesse.

Konvoluttåpning bak, stoffet innkjøpt for anledningen.

Den andre fra Storesøster Sprellemann. Elefantstoffet kjøpte Sprellemann på ferietur i Danmark i fjor, med planer om å sy skjørt til lillesøster. Hello Kitty er klippet ut fra en t-skjorte som Olleditten fikk da vi var i Tyrkia for to år siden (på bursdagen sin). T-skjorta var av dårlig kvalitet, og gikk ikke en gang over hodet - så den har aldri vært brukt, men HK er fin på puta.

Samme type bakstykke og lukking som den andre puta.

Nå er fireåringen vel i seng, fornøyd og lykkelig med dagen. Hun eide den helt fra gaveåpninga på senga i morges.

Runa trenger litt hjelp til å hjelpe

Vi er så små, så små i denne verden, og innimellom blir jeg overveldet av alt som ikke er som det bør være, sammen med en følelse av å kunne gjøre så lite. Men hvis alle sammen bare gjør litt, for noe kan vi vel alltids gjøre, så må det vel hjelpe?

Sultkatastrofen på Afrikas Horn er en situasjon som er så voldsom at det ikke kan beskrives. Heldigvis kan vi gjøre noe. Heldigvis er det organisasjoner som som representerer oss, og som, ved hjelp av våre penger, kan  gjøre en forskjell.

Tiåringer i Norge har generelt det de trenger og vel så det, men det er ikke sikkert de har så mye egenkapital. Derimot har de evnen til å bidra på sin egen måte. Sprellemann sin måte er å bruke noen timer av en feriefredag til å sy to puter. Putene skal auksjoneres bort, og pengene går uavkortet til Unicefs arbeid på Afrikas Horn.

Auksjonen foregår på mamma (min) sin facebookprofil, og er åpen til i morgen, lørdag 6. august kl.20.00. Hvis du ikke er venn med meg på facebook, kan du legge inn bud på e-post til meg (annegretesand (at) hotmail.com). Jeg vil oppdatere kommentarfeltet her med budene etterhvert.

Sprellemann har etter hvert blitt trygg på symaskina, og hun syr putene nesten helt uten hjelp nå.

Stryking er også nødvendig for å få putene fine.

Innerputen (følger ikke med) er på 50x50 cm. Putene lukkes med konvoluttåpning bak.

Den blå puta er dekorert med et rosa hjerte og rosa bånd med prikker.

Den hvite puta har fått et hjerte sydd av rosa kroklisse. Mønsteret er det samme (men mye mindre) som på den blå puta.

Vi synes dette er en fin måte å hjelpe på, og håper at noen vil hjelpe oss å hjelpe.

Det er ikke helt tilfeldig at det er puter Runa har sydd. I løpet av den siste måneden har vi tre største damene her i huset sydd en del puter etter initiativ fra forumet "Vi syr". Her har det vært en sommerkonkurranse, til sammen har vi deltatt med 7 puter her. Nå er det finalerunde på forumet, en vinner (av en smaskin) skal stemmes fram ut fra ti finalister. Jeg og Baluba (Helga) er representert med hver vår pute i finalen, så er du medlem på Vi syr, så kan du gå inn og stemme på puten du liker best.

Lappedilla

Fordi lappestrikking/-hekling er så kjekt å ha med seg på tur... Men blir det noen gang ferdig? og hvordan går det når alt en gang skal sys eller hekles sammen? Vel, svaret (svarene) kommer i en annen, hittil uinnspilt, episode av denne bloggen... På Babette-teppet skal det til sammen være 123 lapper, her er jeg ferdig med 96 (alle de minste, 3/4 av de nest minste...) Babette kunne ikke bli med til Danmark, da "noen" er litt for nerdete, og for all del må unngå at noen lapper blir like... Babette hekles i Tynn Alpakka, og blir nok ikke så stort som jeg hadde håpet på.

Danmarksprosjektet, som jeg selvfølgelig kom mye kortere på enn jeg hadde tenkt, skal ha 121 lapper fordelt på 7 ulike mønstre. Det betyr ca 17 lapper av hver. (Tine Solheims oppskrift fra boka "Retromasker".) Dette teppet strikkes og hekles i Mirasol. Til nå har jeg 17 lapper ferdig, selvfølgelig mange av de enkleste... Har til nå prøvd meg på 5 av mønstrene (den 7. typen er av fløyel i oppskriften, får se om jeg også går for det). Svært ulik vanskelighetsgrad på disse 5 mønstrene.

De jeg nok skal få aller størst trøbbel med å komme meg gjennom er disse med stjerne inkl perler. Frem- og tilbakestrikk med tre farger pluss perler er ikke noe for en med min tålmodighet. Og ikke får jeg det til bra heller. Sukk!

I tillegg til disse to pågående prosjektene på lappeområdet, så har jeg muligens et liggende i en pappeske i kjelleren også. Tror jeg begynte på det for 18 år siden eller deromkring. Spørs om det fortjener å få se dagslys igjen etter hvert.

Dagene på Nordisk leir ble travlere enn jeg hadde forventet, men det gjør ikke så mye, de var fylt av alt mulig spennende. En mulighet var å delta på redesign workshop, og ettersom geocaching ble avlyst (er forøvrig veldig klar for å prøve det på hjemmebane - noen som kan tipse om en brukbar, men ikke alt for dyr, GPS til formålet?), så kunne jeg boltre meg i avlagte hjulslanger. Både traktorslanger og sykkelslanger.

Pennalet under er laget av traktorslagne.

Synes det ble ganske kult, jeg. Og har snappet med en del tips til endringer hvis jeg skulle komme til å gjøre noe lignende igjen.

Nytt armbånd ble det også, dette er laget av sykkelslange.

Man kan ikke lage alt selv (eller, det kan man kanskje, men jeg kan ikke det). Og støvler trengs både titt og ofte i Trøndelag. Sannsynligvis også i Danmark. Synes disse var så ultrakule at jeg bare måtte ha et par. Nå er de virkelig ikke gode å ha på, de er padde flate innvendig, men hva kan man vel forvente til 75 DKK? Får se om jeg finner en såle som bygger litt.

Vel hjemme fra Danmark så jeg fram til to rolige uker før ny jobbsesong. Og rolig har det sannelig blitt, desverre alt for rolig. Har pådratt meg en voldsom forkjølelse som ikke vil slippe taket, og som suger all energi ut av meg. En av planene for disse dagene var å komme litt lengre på prosjekt campingvogn. Av en eller annen grunn virker det som det er tusen madrassbiter for å fylle opp soveplassene i vogna, og alle disse skal ha nytt trekk. To er ferdige, men 998 gjenstår. I dag fikk jeg tatt av det gamle trekket på to madrasser og funnet fram stoff til det nye, og så langt rakk energien... Kanskje i morgen da?

Nå er det finfin onsdagskveld her i Trøndelag, været er strålende, men jeg tror det er best jeg holder meg i sofan i håp om å bli fort frisk. Det er også ganske kjedelig å ikke kunne bade i elva (eller sjøen) når det nå en gang er så toppers vær. Ryktene vil ha det til at det skal bli slutt på dette været over helga.

men uansett, skal ikke klage over forkjølelse, det går over. Derimot går mine tanker til Somalia i disse dager, det er rett og slett redselsfullt det som skjer, og man føler seg så utrolig maktesløs. I lys av det så blir alt jeg har skrevet og vist i blogginnlegget i dag så totalt meningsløst også. Og egentlig så går jeg bare tom for ord. Sukk!

Vår beste tid er nå

En kontrastfylt uke dette.

Fredag ettermiddag reiste jeg sammen med i overkant av 100 (andre) ungdommer til Viborg i Danmark. Målet var Nordisk 4H-leir, for ungdommer mellom 14 og 25 år. Bussturen var fylt med glede og forventning, men ikke minst forferdelse og sjokk ettersom nyhetene ble oppdatert utover natta. Ord blir fattige i en slik stund.

Jeg tror jeg best kan uttrykke mine følelser med Erik Byes tekt, "Vår beste dag":

Kom og lytt til lyset når det gryr av dag
Solen løfter sin trompet mot munnen.
Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag;
Denne dag kan bli vår beste dag!
Stien som vi gikk i går er like ny,
Hemmelig som ved vårt første morgengry;
Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre
Dagen i dag – den kan bli vår beste dag.

Kom og lytt til dypet når vi ror mot dag,
Hør, maneten stemmer sine strenger.
Løfterik er tonen i et fiskevak,
Denne dag kan bli vår beste dag!
Fjorden vår er like ny og blå og blank,
Blikket ditt er fritt og ryggen like rank,
Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre
Dagen i dag – den kan bli vår beste dag.

Kjære lytt til mørke når vår dag er gått,
Natten nynner over fjerne åser.
Mangt har dagen skjenket oss av stort og smått,
Mer, kan hende, enn vi har forstått,
Månen over tun og tak er like ny,
Men tier stille om vårt neste morgengry.
Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre
Dagen i morgen skal bli vår beste dag.

Morgengry over Storebæltbroen en uke etter de grufulle hendelsene. I bussen foran og i bussen bildet er tatt fra sitter i overkant av 100 ungdommer. Ungdommer jeg er utrolig stolt over å få kjenne, ungdommer som er fantastiske representanter for samhold, optimisme, positivitet, kreativitet og det å ta vare på hverandre. 100 ungdommer på vei mot neste dag.  

I Viborg har vi hatt en utrolig bra uke. På tross av det som har skjedd må vi videre. De døde skal ikke ha levd forgjeves.

Solnedgang over tusen ungdommer som står sammen for å sette verdensrekord vitner om samhold og styrke. 22. juli må bli en dag som gjorde oss alle sterkere, som gjør samholdet større, på tross av alle forskjeller!

TO MAKE THE BEST BETTER, WE HAVE TO STAY TOGETHER
USE YOUR HANDS AND YOUR HEAD FOR YOUR HEART AND YOUR HEALTH!

Produksjonsmodus

Huset er fullt av prosjekter og fullt av saker og ting som kan bli til prosjekter. I dag fikk jeg ideen om et års permisjon fra jobb for å kunne produsere opp noe av det som er produserbart. Men med ny hytte på trappene kan vel det bli vel mye smalhans. Kan man søke om borgerlønn eller noe for et slikt prosjekt, tro?

I tillegg kan det se ut som det stadig kommer inn nye saker som også kan karakteriseres som råstoff for produksjon (Ja, jeg vet - nyttårsforsettet har sprukket så det holder!!!)

Heldigvis er det saker og ting som blir ferdige. Tre puter (den ene er blogget før, men har blitt tovet litt etter det) strikket i Vamsegarn og lett tovet, har sett dagens lys. Alle tre skal flytte inn i nyhytte.

Og så er det jo sånn at gale damer ikke bare syr en bunad, neida, de slår liksågodt til med to. Og når gale damers nesten like gale venninne MÅ ha ferdig sin bunad i løpet av juli, ja så samsyr man litt, og slikt blir det framgang på gale damers menns bunader også! Vesten til Kjære har i dag fått på plass alle sine sju knappehull.  

Litt innsats i uka før Bulgaria førte til at det eneste som gjenstår på vesten nå er å sy i knappene, sy to små hemper bak og to små fester på slagene. Nesten ingen ting, altså!

Vinnerlykke, pengebruk og lesing

For en tid tilbake var jeg så superheldig å vinne i en blogg-give-away hos Sam og Sofie. Denne selvvalgte dressen fra Småfolk kom så i posten litt etterpå. Herlig plagg som Olleditten elsker. Jeg også. Fin å grille marshmallows i også.

I Bulgaria var det rom for å bruke litt penger. Slik typisk bulgarsk keramikk vil vel være et klassisk minne om turen. Skålene er tenkt til tacobruk på nyhytta. Eller til andre ting. Blir bra ja. Berget bra i koffertene hjem også.

På en isenkramforretning kom jeg over disse emaljepottene, evt, en smørsmelter og et desilitermål. Definitivt klare for nyhytta disse også. Lurer på om rødt kan bli en gjennomgangsfarge på kjøkkenet, i diverse detaljer. Eller kanskje blir det kreti og pleti som blir temaet? Vi får se.

På fredag skal jeg på ny tur. Da er det nordisk 4H-leir i Viborg i Danmark som gjelder. 18 år siden sist, da var det Lyngen i Troms som var stedet. Busstur opp og ned, og en forventning om rolige dager sammen med ca 100 tenåringer fra Nord-Trøndelag, og tilsammen ca 1500 tenåringer fra Norden (de aller aller fleste fra Norge...), var jeg i dag innom Husfliden og kjøpte 18 nøster Mirasol, noen perler og litt gulltråd. Vi får se hva det kan bli til, men jeg tror (og håper) at prosjektet kan egne seg for buss- og teltliv.

Ble noen nye bøker på bokhandelen også, men de får jeg fortelle om når jeg begynner å få et inntrykk av dem. I det siste har jeg derimot lest litt. Først Helene Uris "Den rettferdige". En selsom bok. Vanvittig trist og tragisk, og egentlig en bok jeg ville lagt fra meg, men jeg synes Helene Uris måte å skrive på er utrolig fengslende, så til tross for en tragisk historie, så er boka utrolig fin.

I vinter leste jeg "Mannen som elsket Yngve" av Tore Renberg, det betyr at man også må lese "Kompani Orheim" av samme forfatter. Denne ble konsumert i Bulgaria. Fantastisk flott oppvekstroman. Har nå prakket den på Kjære også.

Jeg har tenkt at jeg burde lese Per Pettersons "Ut og stjæle hester" i mange år, kanskje nesten siden den kom ut, men det har aldri blitt til. Men etter et tips på en fest her tidlig i sommer, fikk jeg sparket bak som skulle til. Boken ble innkjøpt og har nå funnet sin plass på nattbordet. Våkna plutselig i morges og kom på den første koblingen, og måtte sjekke, jo, Lars og Lars... ;) Hihi. Får vel tro hovedpersonen finner det ut snart også.

Sånn. Da er det definitivt onsdagskveld, og jeg tror det blir Gaylord Focker og co i kveld. Skikkelig dyp film. Og kanskje fortsetter jeg litt på Babette. Hun var med til Bulgaria også, og nå er alle de minste lappene ferdige. Er over halvveis med de som er nest minst også. Men plutselig ble det stopp, da heklekroken min fra Harmony Wood knakk. (Og jeg konkluderte med at dette ble mitt siste innkjøp av slike pinner, både for hekle- og strikkeformål (definitivt ikke overbevist om rundpinnene jeg skaffet meg heller, men kanskje jeg prøver ut det hvis jeg skal kjøpe meg strømpepinner en gang).) Poenget er uansett at Babette vokser, og at jeg herved utfordrer Lise til å se på sin også. Det er fremdeles morsomt!

Kanskje vil Babette like Gaylord?

Hvor begynner man?

Når man ikke har blogget på ti dager, og har begått ymse?

Og hvor begynner man når man en uke før avreise Bulgaria oppdager at passet til familiens yngste har gått ut på dato?

Vel, på det første spørsmålet er det mange svar, men ettersom jeg også liker å bla bakover i bloggen selv, så begynner jeg med en liten oppsummering av Bulgariaturen. Og den oppsummeringen starter med svaret på spørsmål nr. 2.

Altså, det manglende passet. Jo, man drar selvfølgelig på politistasjonen og håper på det beste, og selv om den hyggelige damen sier at det nok tar 8-10 dager før passet ligger i postkassen, så tror man jo hva man vil, for tidligere erfaringer har vist at dette tar to-tre dager... Men når avreisedagen er der, og passet ikke har kommet, ja da tar man på nytt turen til politistasjonen. (Og er du i samme situasjon: Husk, du må ha med egne passbilder til nødpass, hvis du ikke vil kjenne at du begynner å bli veldig stresset i forhold til å nå flyet...)
Nødpass er forresten gult.

Familien Glum har en tendens til å alltid havne i et eller annet som gjør at de får det litt hektisk i forhold til avreise. Men vel plassert på Værnes var alt stresset som tryllet bort, og ventetiden ved gaten ble faktisk litt lang og kjedelig...

Men frem kom vi, til Obzor Beach Resort i den lille byen Obzor ca midt på Bulgarias (Svartehavs)kyst. Et svært leilighetskompleks som var 5-6 år gammelt. Komplekset besto av tre store blokker med bade- og barnebasseng "inni" og 4 mindre blokker, med litt mindre bassenger. Skillet til Svartehavet var en stripe med glovarm sandstrand.

De første par dagene var det såpass til bølger i Svartehavet, at det ble flagget gult på stranda, altså en smule begrensninger på svømmeaktiviteten, men fint å bade likevel. Havet roet seg utover uka, og vi tilbragte en del timer i det. Sprellemann fikk også stiftet bekjentskap med en av innbyggerne i Svartehavet en av de siste dagene, en brennmanet. Heldigvis hadde vi med en pakke med smertelindrende brannsalve som gjorde opplevelsen overkommelig.

Ganske fasinerende å observere måten det blir mørkt på lengre ned i Europa. Først er det lyst, så går sola ned, og i løpet av en halv time er det mørkt. Lite skumringstid, gitt. Og ganske morsomt å utforske diverse funksjoner på kameraet også, f.eks "fish-eye effect".

Obzor er en liten by med stort potensiale. Det kan se ut til at det har vært stor optimisme og byggeaktivitet her for 5-10 år siden, mange påbegynte prosjekter vitner om det. Kan nesten se ut som finanskrisa har tatt byen ved nesen. Nå har familien Glum ikke store "syden"-erfaringer, men vi har i allefall noen forventninger, eller kanskje fordommer, til slike turist (evt. charter) -mål. Obzor blir på en måte litt "halvveis". Ikke "uberørt" og eksotisk, men ikke helt "charter" heller.

For enkelhets skyld bestilte vi et opplegg med inkludert frokost og middag. Lunsj holdt vi oss selv. Her er fra første tur inn til sentrum (i overkant av en kilometer fra hotellet), og familien Glums lunsjbestilling. Litt språklige problemer, og rustne 25 +/- år gamle tyskkunnskaper (som nå best kan karakteriseres som tulletysk), gjorde at det ble MYE lunsj.

En fasinerende greie med land litt lengre sør enn Norge, er at de har så mye mer kule insketer og slikt. Planen var egentlgi å ta bilde av denne stilige kuleformen på skjermplanten like før den slår ut i full blomst, men sannelig var det ikke noe stilig rødt og svart oppi den også!

Og på vei hjem fra sentrum en kveld, møtte jeg på denne gresshoppen. Vanvittig mye lyd disse små greiene kan lage altså (selv om de nok er flere om det...)

En kveld kjøpte vi oss middag ute i sentrum, utrolig god mat, selv om restauranten nok hadde litt å gå på i forhold til å servere maten samtidig til alle rundt samme bord... Lille prinsessen var rimelig trøtt utover kvelden, og aktivitetsnivået øker omvendt proporsjonalt med trøttheten. Men søt da. (Skjørtet rakk jeg forresten å kjøpe mens vi ventet på passbildene fra et av de første avsnittene i dette innlegget.)

Melkehvite trøndere trengte litt pause fra sola innimellom, så en ettermiddag (etter at Sprellemann hadde stiftet bekjentskap med brennmaneten og generelt var lite klar for mer bading den dagen) gikk vi en tur nordover langs stranda. Etter hvert kommer vi til et område som ikke er opparbeidet, hvor høye klipper, som består av leire som ikke har fått ligget lenge nok under jorden til å bli skikkelig skifer, strekker seg bratt oppover. En liten geologi- og biologiekskursjon ;)

Målet var neset her (fotografert med zoom), for å se hva som skjulte seg på den andre siden. Ettersom vi startet litt sent, droppet vi det, kanskje neste gang ;)

Senere samme kveld var mor og far på bytur alene, herlig med store unger som kan ta litt barnevaktoppdrag.

I Obzor var det to tivoli (usikker på hvor permanent de var her). Det ene lå ved det som tydligvis var byens skole, og Olleditten har erklært at hun vil begynne på den skolen! Det andre lå nede ved fotballstadion (og sjøen). Her var vi innom en tur i går ettermiddag, og jentene prøvde noen av karusellene. Mor er ikke helt sikker på om sikkerheten hadde blitt godkjent i Norge. Som campingvogneier derimot, er det alltid interessant å se på andres vogner... Say no more...

Vel. Da har jeg begynt bloggingen. Det kommer nok mer fra de siste ti dagene.

Turen til Bulgaria var fin, bading og bading og bading, og det var målet, så da er alle fornøyde.

Og ang. campingvogn: jeg har sydd trekk på to av madrassene til egen vogn. Og Rockern har begynt å grunne inne i vogna.