Kjærligheten

Jeg og Kjære har vært kjærester i 17 år, vi har vært foreldre i 15 år og gift i 13,5 år. Min Kjære er virkelig Mannen i mitt liv.

Med fem barn, hus, hage, hytte, to fulle jobber, så er det tydelig at livet består av flest hverdager. Det er kanskje i hverdagene at det er enklest å glemme kjærligheten - men det er vel også i hverdager det er viktigst å huske, og å pleie kjærligheten?

I går var vi i bryllup. Alle burde dra i bryllup innimellom. I et bryllup er det kjærligheten som står i sentrum - kjærligheten mellom to mennesker. Først og fremst det lykkelige brudeparet - men også som en påminnelse til alle oss andre.

I hverdagene, når tiden ikke strekker til, eller når man ikke er enige om riktig alt, kan man kanskje venne seg til en liten øvelse. Tenk tilbake på et lykkelig øyeblikk, et øyeblikk hvor kjærligheten til din kjære kjentes sterk. Kjenn på den i hjertet, og tenk at det er denne kjærligheten som gjør to til ett.

En av gårdagens talere leste opp dette diktet av Alf. A. Sæter. Jeg synes det er utrolig vakkert, og deler det videre her i bloggen min.

Lærdom

Å elska
er å vera stille

nesten heile tida

og ha varme hender.

Å elska

er ikkje å vakta,

men å sjå ein annan veg

til rett tid.

Snakk ikkje om ekstasen

når du meiner

kjærleiken.

Dei bur på kvar sin stad

og møtest

sjeldan.

Snakk heller

om å gå til fots

gjennom ti tusen kvardagar

og aldri halda opp

med å vera den rette.

Å elska

er å tenna lys

og tørka tårer,

natt og dag.

Kjære tar ikke så mange bilder, men han tar bilder når han klemmer bruder ;) Her gir han en klem til sitt vakre søskenbarn - en brud jeg er sikker på får et godt liv sammen med sin kjære brudgom!

Størst av alt er Kjærligheten!